Fysioterapeut

Rygg- og nakkesmerter er blant de vanligste grunnene til at mange oppsøker fysioterapeut. Plagene kan komme akutt, for eksempel etter et løft eller en uvant bevegelse, eller utvikle seg gradvis ved langvarig sitting, ensidig arbeid, stress eller redusert aktivitet. Fysioterapeuten vurderer bevegelighet, muskelkontroll, styrke og hva som provoserer eller lindrer symptomene. Behandlingen kan bestå av øvelser, manuelle teknikker, råd om aktivitet og en plan for gradvis tilbakegang til arbeid, trening eller daglige gjøremål.

Smerter i skulder, albue, håndledd eller hånd kan påvirke søvn, arbeid, trening og enkle hverdagsoppgaver. Fysioterapeuten kan undersøke bevegelighet, kraft, senebelastning og samspillet mellom nakke, skulderblad og arm. Ved for eksempel skuldersmerter, tennisalbue-lignende plager eller belastning etter gjentatte bevegelser kan det være aktuelt med øvelser som gradvis bygger toleranse, råd om arbeidsbelastning og behandling som kan bidra til bedre bevegelse.

Plager i hofte, kne, ankel eller fot kan gjøre det vanskelig å gå, løpe, gå i trapper eller stå lenge. Fysioterapeuten vurderer blant annet leddbevegelighet, styrke i hofte og lår, balanse, fotstilling, gangmønster og hvordan belastningen fordeles. Ved løperkne, akillesseneplager, ankelovertråkk, knesmerter eller hoftesmerter kan behandlingen innebære gradert styrketrening, teknikkråd, justering av treningsmengde og øvelser som retter seg mot funksjonen du ønsker å forbedre.

Etter en idrettsskade handler rehabilitering om mer enn å bli smertefri. For mange er målet å tåle sprint, hopp, retningsendringer, kast, taklinger, løping eller konkurranse igjen. Fysioterapeuten kan legge opp en trinnvis plan fra akuttfase til styrke, kraft, balanse, koordinasjon og idrettsspesifikke bevegelser. Underveis kan tester som styrketester, hoppetester, balanseøvelser og funksjonelle bevegelser brukes for å vurdere om kroppen er klar for neste nivå. Retur til idrett tilpasses skade, idrett, sesong, treningsbakgrunn og eventuell frykt for ny skade. Les mer om idrettsfysioterapi.

Løpere og andre som trener mye får ofte plager når belastningen øker raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg, for eksempel i akillessenen, leggen, kneet eller på utsiden av låret. Fysioterapeuten kartlegger treningsmengde, løpsteknikk og styrke, og lager en plan for gradvis opptrapping, slik at du kan fortsette å trene mens plagene går over. Ved smerter på utsiden av kneet hos løpere ga både manuell terapi og trykkbølgebehandling bedring (Weckström og Söderström, 2016).

Mange trenger veiledning etter operasjoner i for eksempel kne, hofte, skulder, ankel eller rygg, eller etter brudd og større skader. Fysioterapeuten tar hensyn til kirurgens retningslinjer, vevets tilheling, smerte, hevelse, bevegelighet og funksjonsnivå. Opptreningen kan starte med enkle bevegelser og gradvis utvikles til styrke, stabilitet, balanse og aktivitetsspesifikke øvelser. Ved behov samarbeider fysioterapeuten med lege, kirurg, kiropraktor eller annet helsepersonell for å sikre at rehabiliteringen er forsvarlig og målrettet.

Ved langvarige eller tilbakevendende smerter kan det være vanskelig å vite hvor mye aktivitet som er trygt, og hva som faktisk hjelper. Fysioterapeuten kan bidra med kartlegging av funksjon, belastningshistorikk, søvn, arbeid, aktivitetsnivå og tidligere erfaringer med behandling og trening. Målet er ofte å øke kapasiteten gradvis, redusere unødvendig frykt for bevegelse og finne strategier som gjør hverdagen mer håndterbar. For noen handler behandlingen like mye om veiledning og planlegging som om behandling på benk.

Langvarig stress kan sette seg i kroppen som anspente muskler, rask og høy pust, uro og smerter som flytter seg. En psykomotorisk fysioterapeut ser pust, spenninger, bevegelse og belastninger i sammenheng, og hjelper deg å kjenne igjen og regulere spenningene. Les mer om psykomotorisk fysioterapi.

Mange får smerter eller stivhet når arbeidsdagen innebærer mye skjermbruk, tunge løft, gjentatte bevegelser eller lite variasjon. Fysioterapeuten kan vurdere hvilke bevegelser og stillinger som belaster mest, og gi råd om variasjon, pauser, øvelser, løfteteknikk og opptrapping av aktivitet. Ergonomiske råd alene er sjelden hele løsningen, men kan være nyttig sammen med styrke, bevegelighet og bedre toleranse for arbeidsoppgavene dine.

Du trenger ikke alltid vente til plagene er store før du bestiller time. Noen oppsøker fysioterapeut for å få vurdert bevegelseskvalitet, styrke, balanse eller treningsbelastning, særlig ved oppstart av trening, økt treningsmengde eller tilbakevendende småskader. Fysioterapeuten kan hjelpe deg med realistisk progresjon, gode oppvarmingsrutiner, styrketrening og variasjon, slik at kroppen gradvis tåler mer. Dette kan være aktuelt for både mosjonister, ungdom i vekst, aktive voksne og idrettsutøvere.

Fysioterapeuten behandler spenningshodepine, hodepine som henger sammen med nakken og smerter i kjeven med trening for nakke og skuldre, behandling av stram muskulatur og råd om arbeidsstilling, pauser og restitusjon.

Fysioterapeuter med kompetanse innen kvinnehelse behandler bekkenløsning, rygg- og bekkensmerter i svangerskapet, urinlekkasje og svak bekkenbunn etter fødsel. Du får råd om aktivitet og belastning i ulike faser, veiledning i bekkenbunnstrening og en plan for gradvis opptrening, for eksempel før du begynner å løpe igjen etter fødsel. Les mer om plager i svangerskapet.

Trening er en hjørnestein i behandlingen av artrose, og fysioterapeuten legger opp et individuelt program som styrker musklene rundt leddet og bedrer funksjonen i hverdagen. Vi behandler artrose i kneet, artrose i hoften, artrose i skulderen og artrose i fingrene, og gir råd om belastning, aktivitet og hvordan du kan fortsette med det du liker å gjøre. Les mer om artrose.

Smerter, prikking eller nummenhet som stråler ut i arm eller ben kommer ofte fra en irritert nerve i nakke eller korsrygg. Fysioterapeuten behandler blant annet isjias, prolaps, prolaps i nakken og nerve i klem. Vi tester kraft, reflekser og følelse, og bruker nervemobilisering, øvelser og råd om belastning som avlaster nerven og gjør at du kan holde deg i aktivitet. Ved økende lammelser eller problemer med vannlating eller avføring skal du kontakte lege eller legevakt med en gang.