Artrose

Artrose gir smerter, stivhet og redusert funksjon i ett eller flere ledd, ofte ved belastning eller når du skal i gang etter hvile. Leddet er ikke nødvendigvis utslitt, og tilpasset bevegelse og styrketrening hjelper de fleste. Hos Limbra vurderer kiropraktorer, fysioterapeuter og naprapater funksjon og lager en plan.
Artrose

Raske fakta

Symptomer

Vanlige tegn er smerte ved belastning, stivhet etter hvile, igangsettingssmerte, hevelsefølelse og nedsatt bevegelighet.

Årsaker

Artrose kan påvirkes av alder, arv, tidligere skader, kroppsvekt, muskelstyrke, aktivitetsnivå og langvarig eller ensidig belastning.

Behandling

Artrose behandler vi med tilpasset trening som kjerne, kombinert med manuell behandling og råd om belastning.

Når man skal søke hjelp

Søk vurdering hvis leddsmerter og stivhet varer over tid, påvirker hverdagen eller endrer seg raskt.

Hva er Artrose?

Artrose, også kalt slitasjegikt, er en leddsykdom der brusken i leddet gradvis brytes ned. Brusken fungerer normalt som en støtdemper mellom knoklene, og når den blir tynnere, kan bein gnisse mot bein. Dette gir stivhet, smerte og noen ganger hevelse i leddet som er rammet.

Tilstanden utvikler seg vanligvis over mange år, og henger sammen med en kombinasjon av alder, tidligere skader, belastning og arvelige faktorer. De vanligste stedene å utvikle artrose er knær, hofter, hender og rygg, men i prinsippet kan alle ledd rammes.

Selv om artrose ikke kan kureres, betyr ikke det at man er hjelpeløs mot plagene. Riktig behandling og aktivitet kan redusere smerte betydelig og bremse hvor fort tilstanden utvikler seg. Mange lever gode liv med artrose, spesielt når de får hjelp til å forstå og håndtere tilstanden tidlig.

Artrose arter seg ulikt fra person til person. Noen kjenner mest til stivhet om morgenen som løsner utover dagen, mens andre sliter mer med smerte etter belastning eller mot kvelden. Graden av forandringer man ser på røntgen samsvarer heller ikke alltid med hvor mye smerte personen faktisk opplever. Derfor er det viktig å vurdere hver person ut fra egne symptomer og funksjon, ikke bare ut fra bildediagnostikk alene.

Symptomer

Smerter ved belastning

Smerter ved belastning merkes ofte ved gange, trapper, knebøy, bæring eller grep. Smerten kan være verkende, murrende eller skarp, og varierer gjerne fra dag til dag. I starten roer den seg ofte med hvile.

Stivhet etter hvile

Stivhet kommer ofte om morgenen eller etter at du har sittet stille en stund. Leddet kan kjennes tregt i starten, men blir ofte lettere å bruke etter noen minutters bevegelse. Langvarig stivhet bør vurderes i sammenheng med andre symptomer.

Igangsettingssmerte og periodiske forverringer

Igangsettingssmerte merkes gjerne i de første stegene eller når hånden brukes etter en pause. Plagene kan også blusse opp etter uvant belastning, lang gåtur, mye trapper eller lite restitusjon. Det betyr ikke nødvendigvis ny skade i leddet.

Hevelse, ømhet eller knudrete ledd

Et artroseledd kan kjennes ømt, hovent eller større enn før, særlig etter aktivitet. Fingre kan bli fortykkede, knudrete eller litt skjeve over tid. Kraftig rødhet, tydelig varme, feber eller plutselig sterk smerte er mindre typisk og bør undersøkes.

Nedsatt bevegelighet, kraft og funksjon

Smerte og stivhet kan gjøre at leddet brukes mindre, som igjen kan påvirke styrke, balanse og utholdenhet. Knær, hofter, hender og stortå kan gi ulike funksjonsvansker. Knasing eller knepping er vanlig, men vurderes sammen med smerte og funksjon.

Artrosesymptomer utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. Smerte, stivhet, hevelsefølelse og redusert funksjon påvirkes ofte av belastning, aktivitet, styrke og restitusjon. En vurdering av leddfunksjon og bevegelse kan gi bedre grunnlag for tilpassede tiltak og behov for videre undersøkelse.

Høres dette kjent ut?

  • Leddsmerter ved belastning
  • Stivhet etter hvile
  • Smerte når du kommer i gang
  • Hovne eller knudrete ledd
  • Mindre bevegelighet og kraft

Årsaker

Artrose har sjelden én enkelt årsak. Ofte utvikles plagene gjennom et samspill mellom leddforandringer, belastning, muskelstyrke, tidligere skader, arv og hverdagsvaner.

Alder og arv

Risikoen for artrose øker med alderen, og arvelige faktorer kan ha betydning, særlig ved hånd- og fingerartrose. Dette betyr ikke at alle leddforandringer gir smerte eller at plagene ikke kan påvirkes.

Tidligere leddskader

Skader som meniskskade, korsbåndsskade, brudd inn i ledd eller kraftige forstuinger kan øke risikoen for artrose senere. Slike skader kan endre stabilitet, muskelstyrke og hvordan belastningen fordeles i leddet.

Muskelstyrke og bevegelsesmønster

Muskler rundt leddet bidrar til å styre og avlaste bevegelse, og redusert styrke kan gjøre leddet mer følsomt for belastning. Smerte kan også føre til kompensasjoner som påvirker kne, hofte, fot, rygg eller håndfunksjon over tid.

Kroppsvekt og totalbelastning

Kroppsvekt kan påvirke belastningen i vektbærende ledd som knær, hofter og føtter. Mye ståing, gåing, løfting eller rask økning i aktivitet kan også gi mer symptomer hvis ledd og muskler ikke får nok tilpasning og restitusjon.

Behandlinger

Artrose er en vanlig leddsykdom som gir smerter, stivhet og nedsatt funksjon, oftest i kne, hofte eller hender. Vi starter med å kartlegge hvilket ledd som er rammet, og hvordan plagene påvirker bevegelighet og hverdag. Tyder noe på en annen leddsykdom, henviser vi til lege.

Grunnmuren i behandlingen er tilpasset trening, for eksempel i AktivA – Aktiv med artrose, og rehabiliterende trening som styrker musklene rundt leddet. Trening er godt dokumentert for å redusere smerte og bedre funksjon. Sammen med treningen bruker vi manuell terapi og tøying for bedre bevegelighet, og ved behov supplerer vi med dry needling, trykkbølgebehandling og kinesiotaping. Ved artrose i kne eller hofte kan en løpsanalyse vise hvordan du belaster leddet.

Du får råd om aktivitet og belastning og et program du kan følge hjemme. Vi følger opp og trapper opp treningen i takt med det leddet tåler.

Hva sier forskningen?

Retningslinjer fra OARSI anbefaler opplæring og strukturert trening som kjernebehandling ved artrose i kne og hofte (Bannuru et al., 2019). Den amerikanske retningslinjen fra American College of Rheumatology anbefaler sterkt trening ved artrose i hånd, hofte og kne, og vektreduksjon ved overvekt og artrose i kne eller hofte (Kolasinski et al., 2020). NICE anbefaler manuell behandling bare sammen med trening (NICE NG226).

Riktig hjelp. Nær deg.

Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.

Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk

Når man skal søke hjelp

Ta kontakt dersom leddsmerter eller stivhet vedvarer over flere uker, eller dersom plagene gjør det vanskelig å gå, bevege deg eller sove. Det gjelder også om du merker at leddet gradvis blir stivere eller mer smertefullt over tid. Tidlig oppfølging gjør det lettere å finne gode strategier før tilstanden får satt seg ytterligere.

  • Leddsmerter eller stivhet varer over tid og påvirker hverdagen.
  • Du blir usikker på trening, belastning eller hvilke aktiviteter du tåler.
  • Leddet blir plutselig rødt, varmt, betydelig hovent eller svært smertefullt.
  • Søk akutt hjelp ved feber, sykdomsfølelse, nummenhet eller tydelig krafttap.

Basert på symptomene dine, hjelper vi deg med å finne riktig terapeut.

Vil du ha hjelp med artroserelaterte plager? Bestill time hos Limbra, så hjelper vi deg å forstå symptomene og finne en plan for bevegelse, styrke og hverdag.

Vanlige spørsmål om Artrose

Er artrose det samme som slitasjegikt?

Artrose kalles ofte slitasjegikt i dagligtale, men begrepet kan være litt misvisende. Det kan høres ut som leddet er utslitt og at bevegelse gjør alt verre. I dag forstås artrose som en leddtilstand der flere vev i og rundt leddet kan endre seg over tid, blant annet brusk, ben, leddkapsel og muskler.

Belastning spiller en rolle, men også arv, tidligere skader, styrke, kroppsvekt, aktivitetsnivå og restitusjon kan påvirke. Mange kan få bedre funksjon og mindre plager med riktige tiltak.

Hvilke ledd rammes oftest av artrose?

Artrose er vanlig i knær, hofter, hender, fingre, stortå og ryggens småledd, men kan forekomme i flere ledd. Knæartrose merkes ofte ved trapper, gange, reise seg fra stol eller knebøy. Hofteartrose gir ofte smerter i lysken, setet eller ned mot lår og kne, og kan gjøre det vanskelig å ta på sko.

Hånd- og fingerartrose kan påvirke grep, kraft og finmotorikk. Hvor mye plagene påvirker hverdagen varierer mye, og røntgenfunn samsvarer ikke alltid med smerteopplevelsen.

Må artrose gjøre vondt hele tiden?

Nei. Artrose kan gi symptomer i perioder, og mange opplever at smerten varierer med belastning, søvn, stress, aktivitet og restitusjon. Noen har tydelige artroseforandringer uten særlig smerte, mens andre har mye plager selv ved mer moderate funn. Smerte er derfor ikke et perfekt mål på hvor «skadet» leddet er.

Samtidig bør ny, kraftig, raskt økende eller uvanlig smerte vurderes, særlig hvis leddet blir rødt, varmt, betydelig hovent, eller hvis du får feber, nummenhet, krafttap eller uttalt hvilesmerte om natten.

Er trening bra ved artrose?

For mange med artrose er tilpasset trening en av de viktigste delene av oppfølgingen. Ledd trenger bevegelse, og musklene rundt leddet bidrar til å fordele belastning og bedre funksjon. Treningen bør likevel doseres riktig. Det kan være styrke, bevegelighet, balanse, kondisjon eller funksjonelle øvelser på et nivå kroppen tåler.

Lett ømhet under eller etter trening kan være akseptabelt for noen, men tydelig hevelse, kraftig smerte eller forverring som varer bør føre til justering. En fysioterapeut kan ofte hjelpe med progresjon.

Hva kan jeg gjøre selv ved artrose i kne eller hofte?

Start med å legge merke til hva som øker og reduserer plagene. Del opp lengre turer, varier mellom sitting og ståing, bruk pauser, og øk aktivitetsnivået gradvis. Sykling, vanntrening eller kortere turer kan være gode alternativer hvis gange provoserer mye. Styrke for lår, sete, legg og kjerne kan bidra til bedre belastningsfordeling, men øvelsene bør tilpasses symptomer og nivå.

Gode sko, underlag, hjelpemidler og planlegging av trapper eller bæring kan også være nyttig. Ved usikkerhet kan en fagperson hjelpe deg å finne riktig dose.

Hvem kan hjelpe meg med artrose?

Fysioterapeuter, kiropraktorer og naprapater hos Limbra hjelper deg med trening og riktig belastning ved artrose. Trening er den behandlingen som har best dokumentasjon ved artrose. Ved artrose i kne og hofte tilbyr vi også AktivA, et opplegg med trening og veiledning. Du trenger ingen henvisning og bestiller time på nett.

Faglig gransket av

Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.

Skrevet og faglig gjennomgått av

Ole A. Haslestad
Ole A. Haslestad
Naprapat / Chief Professional Development Officer på Nationaltheatret