Symptomer
Vanlige tegn er smerte ved belastning, stivhet etter hvile, igangsettingssmerte, hevelsefølelse og nedsatt bevegelighet.
Vanlige tegn er smerte ved belastning, stivhet etter hvile, igangsettingssmerte, hevelsefølelse og nedsatt bevegelighet.
Artrose kan påvirkes av alder, arv, tidligere skader, kroppsvekt, muskelstyrke, aktivitetsnivå og langvarig eller ensidig belastning.
Tiltak kan omfatte veiledning, tilpasset trening, belastningsstyring, øvelser og manuelle teknikker etter individuell vurdering.
Søk vurdering hvis leddsmerter og stivhet varer over tid, påvirker hverdagen eller endrer seg raskt.
Artrose, også kalt slitasjegikt, er en leddsykdom der brusken i leddet gradvis brytes ned. Brusken fungerer normalt som en støtdemper mellom knoklene, og når den blir tynnere, kan bein gnisse mot bein. Dette gir stivhet, smerte og noen ganger hevelse i leddet som er rammet.
Tilstanden utvikler seg vanligvis over mange år, og henger sammen med en kombinasjon av alder, tidligere skader, belastning og arvelige faktorer. De vanligste stedene å utvikle artrose er knær, hofter, hender og rygg, men i prinsippet kan alle ledd rammes.
Selv om artrose ikke kan kureres, betyr ikke det at man er hjelpeløs mot plagene. Riktig behandling og aktivitet kan redusere smerte betydelig og bremse hvor fort tilstanden utvikler seg. Mange lever gode liv med artrose, spesielt når de får hjelp til å forstå og håndtere tilstanden tidlig.
Artrose arter seg ulikt fra person til person. Noen kjenner mest til stivhet om morgenen som løsner utover dagen, mens andre sliter mer med smerte etter belastning eller mot kvelden. Graden av forandringer man ser på røntgen samsvarer heller ikke alltid med hvor mye smerte personen faktisk opplever. Derfor er det viktig å vurdere hver person ut fra egne symptomer og funksjon, ikke bare ut fra bildediagnostikk alene.
Smerter ved belastning merkes ofte ved gange, trapper, knebøy, bæring eller grep. Smerten kan være verkende, murrende eller skarp, og varierer gjerne fra dag til dag. I starten roer den seg ofte med hvile.
Stivhet kommer ofte om morgenen eller etter at du har sittet stille en stund. Leddet kan kjennes tregt i starten, men blir ofte lettere å bruke etter noen minutters bevegelse. Langvarig stivhet bør vurderes i sammenheng med andre symptomer.
Igangsettingssmerte merkes gjerne i de første stegene eller når hånden brukes etter en pause. Plagene kan også blusse opp etter uvant belastning, lang gåtur, mye trapper eller lite restitusjon. Det betyr ikke nødvendigvis ny skade i leddet.
Et artroseledd kan kjennes ømt, hovent eller større enn før, særlig etter aktivitet. Fingre kan bli fortykkede, knudrete eller litt skjeve over tid. Kraftig rødhet, tydelig varme, feber eller plutselig sterk smerte er mindre typisk og bør undersøkes.
Smerte og stivhet kan gjøre at leddet brukes mindre, som igjen kan påvirke styrke, balanse og utholdenhet. Knær, hofter, hender og stortå kan gi ulike funksjonsvansker. Knasing eller knepping er vanlig, men vurderes sammen med smerte og funksjon.
Artrosesymptomer utvikler seg ofte gradvis og kan variere mellom gode og dårlige perioder. Smerte, stivhet, hevelsefølelse og redusert funksjon påvirkes ofte av belastning, aktivitet, styrke og restitusjon. En vurdering av leddfunksjon og bevegelse kan gi bedre grunnlag for tilpassede tiltak og behov for videre undersøkelse.
Artrose har sjelden én enkelt årsak. Ofte utvikles plagene gjennom et samspill mellom leddforandringer, belastning, muskelstyrke, tidligere skader, arv og hverdagsvaner.
Risikoen for artrose øker med alderen, og arvelige faktorer kan ha betydning, særlig ved hånd- og fingerartrose. Dette betyr ikke at alle leddforandringer gir smerte eller at plagene ikke kan påvirkes.
Skader som meniskskade, korsbåndsskade, brudd inn i ledd eller kraftige forstuinger kan øke risikoen for artrose senere. Slike skader kan endre stabilitet, muskelstyrke og hvordan belastningen fordeles i leddet.
Muskler rundt leddet bidrar til å styre og avlaste bevegelse, og redusert styrke kan gjøre leddet mer følsomt for belastning. Smerte kan også føre til kompensasjoner som påvirker kne, hofte, fot, rygg eller håndfunksjon over tid.
Kroppsvekt kan påvirke belastningen i vektbærende ledd som knær, hofter og føtter. Mye ståing, gåing, løfting eller rask økning i aktivitet kan også gi mer symptomer hvis ledd og muskler ikke får nok tilpasning og restitusjon.
Hos Limbra starter vi med å kartlegge hvilket ledd som er rammet og hvor mye plagene påvirker bevegelighet og hverdagsliv. Behandlingen bygger som regel på tilpasset trening som styrker musklene rundt leddet og avlaster brusken, kombinert med råd om aktivitet og belastning. Vi følger deg opp over tid og justerer opplegget etter hvordan leddet responderer.
Behandling blir særlig aktuelt når stivhet og smerte begynner å påvirke ting du vanligvis gjør, som å gå i trapper, sitte på huk eller sove godt om natten. Blir smertene vanskelige å håndtere med trening alene, hjelper vi deg videre i systemet for vurdering av andre tiltak. Målet er alltid å bevare mest mulig funksjon og bevegelighet i leddet over tid.
Terapeutene hos Limbra som jobber med artrose, bruker blant annet trykkbølgebehandling, manuell terapi, kinesiotaping, løpsanalyse og Dry Needling. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan være aktuell når artroseplager henger sammen med stivhet, smerte og funksjon i ledd, rygg, bekken eller nærliggende områder. Kiropraktoren vurderer bevegelse, leddfunksjon, muskelspenning, belastningsmønster og eventuelle tegn på nervepåvirkning. Ved kne- eller hofteplager kan det for eksempel være relevant å undersøke rygg, bekken, hofte, fot og gangmønster.
Tiltak kan omfatte leddmobilisering, manuelle teknikker, råd om aktivitet og enkle øvelser. Ved artrose er kiropraktikk vanligvis et supplement til belastningsstyring og trening, ikke en løsning som «fjerner» selve artrosen. Dersom symptomene peker mot en tilstand som bør vurderes av lege eller annen helsetjeneste først, veileder kiropraktoren deg videre.
En fysioterapeut er ofte et naturlig førstevalg ved artroseplager der trening, funksjon og belastningstoleranse står sentralt. Hos Limbra kan fysioterapeuten hjelpe med å kartlegge hva leddet tåler, hvilke aktiviteter som utløser symptomer, og hvilke mål som er viktige for deg. Oppfølgingen kan omfatte styrketrening, bevegelighet, balanse, kondisjon, gangtrening, trappetrening, grepstrening eller øvelser tilpasset arbeid og fritid.
Fysioterapeuten kan også gi råd om hvordan du håndterer perioder med forverring, hvordan du øker aktivitet gradvis, og når smerte eller hevelse bør føre til justering. Ved behov kan fysioterapi kombineres med manuelle teknikker eller samarbeid med andre terapeuter, men hovedvekten ligger ofte på aktive tiltak du kan bruke over tid.
En naprapat hos Limbra kan være relevant når artroseplager påvirkes av muskler, sener, leddbevegelighet og bevegelsesmønster rundt det aktuelle leddet. Naprapaten undersøker hvordan kroppen belaster området, hvor det er stivhet eller ømhet, og om nærliggende ledd eller muskulatur kan bidra til smerte og redusert funksjon. Behandlingen kan omfatte bløtvevsteknikker, mobilisering, tøyning, øvelser og råd om belastningsstyring.
Ved artrose bør naprapati vanligvis forstås som en del av en bredere plan, der aktivitet, styrke og egenmestring ofte er avgjørende. Hvis plagene primært krever strukturert rehabilitering over tid, kan fysioterapeut være førstevalg. Hvis det er tegn på medisinsk årsak, akutt skade eller betennelsestilstand, bør annen helsehjelp vurderes.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Ta kontakt dersom leddsmerter eller stivhet vedvarer over flere uker, eller dersom plagene gjør det vanskelig å gå, bevege deg eller sove. Det gjelder også om du merker at leddet gradvis blir stivere eller mer smertefullt over tid. Tidlig oppfølging gjør det lettere å finne gode strategier før tilstanden får satt seg ytterligere.
Artrose kalles ofte slitasjegikt i dagligtale, men begrepet kan være litt misvisende. Det kan høres ut som leddet er utslitt og at bevegelse gjør alt verre. I dag forstås artrose som en leddtilstand der flere vev i og rundt leddet kan endre seg over tid, blant annet brusk, ben, leddkapsel og muskler.
Belastning spiller en rolle, men også arv, tidligere skader, styrke, kroppsvekt, aktivitetsnivå og restitusjon kan påvirke. Mange kan få bedre funksjon og mindre plager med riktige tiltak.
Artrose er vanlig i knær, hofter, hender, fingre, stortå og ryggens småledd, men kan forekomme i flere ledd. Knæartrose merkes ofte ved trapper, gange, reise seg fra stol eller knebøy. Hofteartrose gir ofte smerter i lysken, setet eller ned mot lår og kne, og kan gjøre det vanskelig å ta på sko.
Hånd- og fingerartrose kan påvirke grep, kraft og finmotorikk. Hvor mye plagene påvirker hverdagen varierer mye, og røntgenfunn samsvarer ikke alltid med smerteopplevelsen.
Nei. Artrose kan gi symptomer i perioder, og mange opplever at smerten varierer med belastning, søvn, stress, aktivitet og restitusjon. Noen har tydelige artroseforandringer uten særlig smerte, mens andre har mye plager selv ved mer moderate funn. Smerte er derfor ikke et perfekt mål på hvor «skadet» leddet er.
Samtidig bør ny, kraftig, raskt økende eller uvanlig smerte vurderes, særlig hvis leddet blir rødt, varmt, betydelig hovent, eller hvis du får feber, nummenhet, krafttap eller uttalt hvilesmerte om natten.
For mange med artrose er tilpasset trening en av de viktigste delene av oppfølgingen. Ledd trenger bevegelse, og musklene rundt leddet bidrar til å fordele belastning og bedre funksjon. Treningen bør likevel doseres riktig. Det kan være styrke, bevegelighet, balanse, kondisjon eller funksjonelle øvelser på et nivå kroppen tåler.
Lett ømhet under eller etter trening kan være akseptabelt for noen, men tydelig hevelse, kraftig smerte eller forverring som varer bør føre til justering. En fysioterapeut kan ofte hjelpe med progresjon.
Start med å legge merke til hva som øker og reduserer plagene. Del opp lengre turer, varier mellom sitting og ståing, bruk pauser, og øk aktivitetsnivået gradvis. Sykling, vanntrening eller kortere turer kan være gode alternativer hvis gange provoserer mye. Styrke for lår, sete, legg og kjerne kan bidra til bedre belastningsfordeling, men øvelsene bør tilpasses symptomer og nivå.
Gode sko, underlag, hjelpemidler og planlegging av trapper eller bæring kan også være nyttig. Ved usikkerhet kan en fagperson hjelpe deg å finne riktig dose.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
