Symptomer
Knesmerter kan kjennes foran, bak, på innsiden eller utsiden av kneet. Mange opplever stivhet, hevelse, smerte ved belastning, nedsatt bevegelighet eller en følelse av at kneet ikke er helt stabilt.

Knesmerter kan kjennes foran, bak, på innsiden eller utsiden av kneet. Mange opplever stivhet, hevelse, smerte ved belastning, nedsatt bevegelighet eller en følelse av at kneet ikke er helt stabilt.
Smertene kan skyldes akutt skade, gjentatt overbelastning, irritasjon rundt kneskålen, løperkne, hopperkne, meniskplager, leddbåndsirritasjon eller aldersrelaterte forandringer som artrose.
Knesmerter behandler vi effektivt med trening for hofte og kne, manuell behandling og tiltak tilpasset årsaken.
Du bør få kneet vurdert hvis smerten varer, forverres, gir hevelse, påvirker gange eller trening, eller hvis kneet låser seg, svikter eller kjennes ustabilt.
Knesmerter er en samlebetegnelse for smerter i eller rundt kneleddet. Kneet er kroppens største ledd og består blant annet av lårben, skinneben, kneskål, brusk, menisker, leddbånd, sener, slimposer og muskulatur. Disse strukturene samarbeider for å gi stabilitet, dempe støt og gjøre det mulig å gå, løpe, hoppe, sette seg ned og reise seg opp.
Fordi kneet belastes mye i hverdagen, kan det reagere både på akutte hendelser og på gjentatt belastning over tid. En vridning på fotballbanen, et fall på ski eller et uheldig steg kan gi plutselige smerter. Andre ganger kommer plagene gradvis, for eksempel etter økt løpemengde, mye trappegang, nye sko, mer stillesitting eller endret treningsopplegg.
Hvor smerten sitter kan gi nyttig informasjon, men er sjelden nok til å forklare hele problemet alene. Smerter foran i kneet kan være knyttet til kneskålen eller senen under kneskålen. Smerter på utsiden kan ses ved løperelaterte plager. Smerter på innsiden kan blant annet være knyttet til menisk, leddbånd eller belastningsmønster. Smerter bak kneet kan ha flere forklaringer og bør vurderes i lys av hevelse, bevegelighet og aktivitet.
Smerten kommer ofte når kneet belastes, for eksempel ved gange, løping, hopp, trapper eller når du reiser deg fra stol. Den kan være skarp under aktiviteten, eller komme som verk og ømhet etterpå.
Smerter rundt eller bak kneskålen merkes ofte i trapper, knebøy, løping, sykling eller ved langvarig sitting med bøyd kne. Plagene kan henge sammen med hvordan kneskålen belastes og hvordan hofte, lår og fot samarbeider.
Smerter på utsiden av kneet kan komme gradvis ved løping, lange turer eller annen gjentatt belastning. Mange merker det først etter en viss distanse, og smerten kan øke hvis aktiviteten fortsetter.
Smerter på innsiden av kneet kan oppstå etter en vridning, sidebelastning eller gradvis økende irritasjon. Området kan bli ømt ved gange, trapp eller retningsendringer, og menisk, leddbånd, muskulatur og belastningsmønster kan være relevante å vurdere.
Hevelse, varme eller stramhetsfølelse kan komme etter skade, overbelastning eller irritasjon i kneleddet. Et hovent kne kan kjennes stivt og mindre stabilt, og bør ofte avlastes og vurderes dersom det gjør vondt å belaste.
Knesmerter kan gi ulike symptomer avhengig av hvor irritasjonen sitter, hvordan plagene startet og hva kneet utsettes for. Noen har tydelig smerte ved bestemte bevegelser, mens andre kjenner verk, stivhet, hevelse eller usikkerhet. Endringer i belastning, trening, arbeid og bevegelighet kan påvirke hvor mye kneet reagerer.
Knesmerter kan ha én tydelig årsak, men ofte er bildet sammensatt. Belastningsmengde, treningshistorikk, styrke, bevegelighet, tidligere skader og hvordan resten av kroppen fungerer kan påvirke kneet.
En vridning, takling eller et fall kan gi smerter fra menisk, leddbånd, sener eller brusk. Rask hevelse, tydelig ustabilitet eller kraftig smerte etter skade bør vurderes av helsepersonell.
Kneet kan bli irritert når løping, hopp, knebøy, fjellturer eller arbeid på hardt underlag økes raskere enn vevet tåler. Smerten kommer ofte gradvis og merkes mest under eller etter aktivitet.
Smerter foran i kneet kan henge sammen med hvordan kneskålen belastes ved trappegang, knebøy, løping eller langvarig sitting. Styrke i lår og hofte, bevegelseskontroll og treningsmengde kan påvirke plagene.
Smerter på utsiden av kneet kan oppstå ved gjentatt løpsbelastning, ofte etter en viss distanse. Treningsmengde, underlag, løpsteknikk, hoftefunksjon og restitusjon kan bidra.
Knesmerter kan komme fra kneskålen, sener, menisker, leddbånd eller artrose, og hvor det gjør vondt gir viktige hint. Vi starter med en grundig undersøkelse av bevegelse, styrke og belastning, og ved behov bruker vi diagnostisk ultralyd for å se sener og bløtvev. Ved mistanke om skade som trenger videre utredning, henviser vi til lege.
Vi forklarer hva som sannsynligvis påvirker kneet og lager en plan som er praktisk å følge. Muskulatur og ledd behandler vi med manuell terapi og ved behov dry needling, og ved senesmerter kan trykkbølgebehandling være aktuelt. Kinesiotaping og såletilpassing kan gi avlastning i en periode.
Grunnlaget er trening for hofte og kne, som trappes opp etter hvordan kneet tåler belastningen. Vi følger opp underveis og justerer planen etter målene dine.
Ved smerter rundt kneskålen anbefaler en internasjonal konsensus trening for å redusere smerte på kort, mellomlang og lang sikt, gjerne som kombinert hofte- og knetrening. Kombinerte tiltak anbefales også, og fotsåler anbefales for smertelindring på kort sikt, mens mobilisering alene ikke anbefales (Collins et al., 2018).
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
Kiropraktorene våre vurderer bevegelsen i hofte, kne og fot og kombinerer behandling med råd og øvelser.
Fysioterapeutene våre legger opp trening for hofte og kne og hjelper deg å trappe opp aktiviteten trygt.
Naprapatene våre kombinerer behandling av muskler og ledd med trening for hofte og kne.
Leter du etter et annet sted?
Finn din klinikkTilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Mange knesmerter bedres med tilpasset aktivitet, roligere belastning og gradvis opptrening. Likevel bør smerter som varer, gjentar seg eller påvirker hverdagen vurderes, spesielt hvis du er usikker på hvor mye du kan belaste kneet.
Vanlige årsaker er overbelastning, akutte skader, patellofemorale smerter, løperkne, hopperkne, meniskplager, leddbåndsirritasjon og artrose. Ofte spiller også styrke, bevegelighet og belastning fra hofte, fot og rygg inn.
Det kommer an på smerten og årsaken. Lett til moderat aktivitet kan være nyttig for mange, men øvelser og belastning bør tilpasses. Hvis kneet hovner opp, smerten øker tydelig eller du halter, bør belastningen reduseres og kneet vurderes.
Hevelse kan komme etter skade, overbelastning eller irritasjon i leddet. Rask og stor hevelse etter et traume bør vurderes medisinsk. Ved mer gradvis hevelse kan en terapeut hjelpe med å vurdere belastning, funksjon og behov for videre utredning.
Nei. Knesmerter kan ha mange årsaker, og smerte samsvarer ikke alltid direkte med funn på røntgen eller MR. Selv ved artrose kan tilpasset trening, styrke og aktivitetsstyring ofte bidra til bedre funksjon og mindre plager.
Start med å redusere aktiviteter som tydelig provoserer smerten, men hold deg i bevegelse innenfor det kneet tåler. Rolig gange, lett sykling eller enkle styrkeøvelser kan være aktuelt for noen. Få veiledning hvis du er usikker eller plagene ikke bedres.
Kiropraktorer, naprapater, fysioterapeuter og osteopater hos Limbra undersøker og behandler knesmerter. Du trenger ingen henvisning og kan bestille time på nett ved en av våre 65 klinikker, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.
Skrevet og faglig gjennomgått av

Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
iVi oppdaterer kildene løpende for å sikre at informasjonen er oppdatert.