Symptomer
Knesmerter kan kjennes foran, bak, på innsiden eller utsiden av kneet. Mange opplever stivhet, hevelse, smerte ved belastning, nedsatt bevegelighet eller en følelse av at kneet ikke er helt stabilt.
Knesmerter kan kjennes foran, bak, på innsiden eller utsiden av kneet. Mange opplever stivhet, hevelse, smerte ved belastning, nedsatt bevegelighet eller en følelse av at kneet ikke er helt stabilt.
Smertene kan skyldes akutt skade, gjentatt overbelastning, irritasjon rundt kneskålen, løperkne, hopperkne, meniskplager, leddbåndsirritasjon eller aldersrelaterte forandringer som artrose.
Behandling tilpasses funn, smertebilde og aktivitetsnivå. Ofte kombineres veiledning om belastning, øvelser for styrke og kontroll, manuell behandling og gradvis tilbakeføring til aktivitet.
Du bør få kneet vurdert hvis smerten varer, forverres, gir hevelse, påvirker gange eller trening, eller hvis kneet låser seg, svikter eller kjennes ustabilt.
Knesmerter er en samlebetegnelse for smerter i eller rundt kneleddet. Kneet er kroppens største ledd og består blant annet av lårben, skinneben, kneskål, brusk, menisker, leddbånd, sener, slimposer og muskulatur. Disse strukturene samarbeider for å gi stabilitet, dempe støt og gjøre det mulig å gå, løpe, hoppe, sette seg ned og reise seg opp.
Fordi kneet belastes mye i hverdagen, kan det reagere både på akutte hendelser og på gjentatt belastning over tid. En vridning på fotballbanen, et fall på ski eller et uheldig steg kan gi plutselige smerter. Andre ganger kommer plagene gradvis, for eksempel etter økt løpemengde, mye trappegang, nye sko, mer stillesitting eller endret treningsopplegg.
Hvor smerten sitter kan gi nyttig informasjon, men er sjelden nok til å forklare hele problemet alene. Smerter foran i kneet kan være knyttet til kneskålen eller senen under kneskålen. Smerter på utsiden kan ses ved løperelaterte plager. Smerter på innsiden kan blant annet være knyttet til menisk, leddbånd eller belastningsmønster. Smerter bak kneet kan ha flere forklaringer og bør vurderes i lys av hevelse, bevegelighet og aktivitet.
Smerten kommer ofte når kneet belastes, for eksempel ved gange, løping, hopp, trapper eller når du reiser deg fra stol. Den kan være skarp under aktiviteten, eller komme som verk og ømhet etterpå.
Smerter rundt eller bak kneskålen merkes ofte i trapper, knebøy, løping, sykling eller ved langvarig sitting med bøyd kne. Plagene kan henge sammen med hvordan kneskålen belastes og hvordan hofte, lår og fot samarbeider.
Smerter på utsiden av kneet kan komme gradvis ved løping, lange turer eller annen gjentatt belastning. Mange merker det først etter en viss distanse, og smerten kan øke hvis aktiviteten fortsetter.
Smerter på innsiden av kneet kan oppstå etter en vridning, sidebelastning eller gradvis økende irritasjon. Området kan bli ømt ved gange, trapp eller retningsendringer, og menisk, leddbånd, muskulatur og belastningsmønster kan være relevante å vurdere.
Hevelse, varme eller stramhetsfølelse kan komme etter skade, overbelastning eller irritasjon i kneleddet. Et hovent kne kan kjennes stivt og mindre stabilt, og bør ofte avlastes og vurderes dersom det gjør vondt å belaste.
Knesmerter kan gi ulike symptomer avhengig av hvor irritasjonen sitter, hvordan plagene startet og hva kneet utsettes for. Noen har tydelig smerte ved bestemte bevegelser, mens andre kjenner verk, stivhet, hevelse eller usikkerhet. Endringer i belastning, trening, arbeid og bevegelighet kan påvirke hvor mye kneet reagerer.
Knesmerter kan ha én tydelig årsak, men ofte er bildet sammensatt. Belastningsmengde, treningshistorikk, styrke, bevegelighet, tidligere skader og hvordan resten av kroppen fungerer kan påvirke kneet.
En vridning, takling eller et fall kan gi smerter fra menisk, leddbånd, sener eller brusk. Rask hevelse, tydelig ustabilitet eller kraftig smerte etter skade bør vurderes av helsepersonell.
Kneet kan bli irritert når løping, hopp, knebøy, fjellturer eller arbeid på hardt underlag økes raskere enn vevet tåler. Smerten kommer ofte gradvis og merkes mest under eller etter aktivitet.
Smerter foran i kneet kan henge sammen med hvordan kneskålen belastes ved trappegang, knebøy, løping eller langvarig sitting. Styrke i lår og hofte, bevegelseskontroll og treningsmengde kan påvirke plagene.
Smerter på utsiden av kneet kan oppstå ved gjentatt løpsbelastning, ofte etter en viss distanse. Treningsmengde, underlag, løpsteknikk, hoftefunksjon og restitusjon kan bidra.
Behandling tilpasses årsak, varighet, smertegrad, aktivitetsmål og undersøkelsesfunn. Hos Limbra legger våre terapeuter vekt på å forklare hva som sannsynligvis påvirker kneet, og lage en plan som er praktisk å følge. Hos Limbra kan også andre behandlere og tilbud være relevante, for eksempel Personlig trener, avhengig av klinikk, funn og hva du ønsker hjelp med. Ved røde flagg eller mistanke om sykdom bør lege eller legevakt vurdere deg først.
Terapeutene hos Limbra som jobber med knesmerter, bruker blant annet trykkbølgebehandling, kinesiotaping, Dry Needling, diagnostisk ultralyd og manuell terapi. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med knesmerter. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandling tilpasses årsak, varighet, smertegrad, aktivitetsmål og undersøkelsesfunn. Hos Limbra legger våre terapeuter vekt på å forklare hva som sannsynligvis påvirker kneet, og lage en plan som er praktisk å følge.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved knesmerter. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til knesmerter. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Mange knesmerter bedres med tilpasset aktivitet, roligere belastning og gradvis opptrening. Likevel bør smerter som varer, gjentar seg eller påvirker hverdagen vurderes, spesielt hvis du er usikker på hvor mye du kan belaste kneet.
Vanlige årsaker er overbelastning, akutte skader, patellofemorale smerter, løperkne, hopperkne, meniskplager, leddbåndsirritasjon og artrose. Ofte spiller også styrke, bevegelighet og belastning fra hofte, fot og rygg inn.
Det kommer an på smerten og årsaken. Lett til moderat aktivitet kan være nyttig for mange, men øvelser og belastning bør tilpasses. Hvis kneet hovner opp, smerten øker tydelig eller du halter, bør belastningen reduseres og kneet vurderes.
Hevelse kan komme etter skade, overbelastning eller irritasjon i leddet. Rask og stor hevelse etter et traume bør vurderes medisinsk. Ved mer gradvis hevelse kan en terapeut hjelpe med å vurdere belastning, funksjon og behov for videre utredning.
Nei. Knesmerter kan ha mange årsaker, og smerte samsvarer ikke alltid direkte med funn på røntgen eller MR. Selv ved artrose kan tilpasset trening, styrke og aktivitetsstyring ofte bidra til bedre funksjon og mindre plager.
Start med å redusere aktiviteter som tydelig provoserer smerten, men hold deg i bevegelse innenfor det kneet tåler. Rolig gange, lett sykling eller enkle styrkeøvelser kan være aktuelt for noen. Få veiledning hvis du er usikker eller plagene ikke bedres.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
