Symptomer
Hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet, omtåket følelse, lys-/lydfølsomhet og konsentrasjonsvansker er vanlige. Symptomene kan utvikle seg de første 24-48 timene.
Hodepine, svimmelhet, kvalme, tretthet, omtåket følelse, lys-/lydfølsomhet og konsentrasjonsvansker er vanlige. Symptomene kan utvikle seg de første 24-48 timene.
Hjernerystelse kan skyldes fall, idrettsskader, trafikkulykker, slag mot hodet eller kraftig akselerasjon og bremsing. Direkte slag mot hodet er ikke alltid nødvendig.
Først handler oppfølging om observasjon, ro og å unngå hard belastning. Senere kan symptomstyrt aktivitet og rehabilitering av balanse, nakke og funksjon være aktuelt.
Kontakt lege eller legevakt ved bevissthetstap, økende sløvhet, sterk hodepine, gjentatt oppkast, forvirring, dobbeltsyn, svakhet, kramper eller tydelig forverring.
En hjernerystelse er den vanligste formen for hodeskade og regnes som en lett traumatisk hjerneskade. Den oppstår når hjernen utsettes for et slag, en brå akselerasjon, en brå brems eller en kraftig risting inne i hodeskallen. Dette kan midlertidig forstyrre hjernens normale funksjon, slik at du kan bli omtåket, få hodepine, bli svimmel, føle deg kvalm eller merke at konsentrasjon og sanseinntrykk blir vanskeligere å håndtere.
Ved en vanlig hjernerystelse ser man ofte ingen synlige skader på CT eller MR. Det betyr ikke at symptomene er innbilte eller uviktige, men at plagene ofte handler om en funksjonell forstyrrelse i hjernens regulering, energibruk, sansebearbeiding og samspill med nakke og balanseorgan. Bildediagnostikk brukes først og fremst når lege mistenker mer alvorlig skade, som blødning, brudd eller annen komplikasjon. Hjernerystelse kan skje både med og uten bevissthetstap.
Mange tror at man må ha besvimt for at det skal være en hjernerystelse, men det stemmer ikke. Noen blir bare kortvarig forvirret, husker ikke hendelsen godt, føler seg «fjern» eller får symptomer først når de prøver å lese, bruke skjerm, bevege seg eller være i støyende omgivelser. Derfor er det viktig å følge med i timene etter skaden.
Hodepine er vanlig etter hjernerystelse og kan kjennes som trykk, pulsering eller smerte bak øynene. Den kan øke ved lys, lyd, lesing, skjermbruk eller aktivitet. Nakken kan også bidra, særlig hvis hodet eller kroppen fikk en brå belastning.
Svimmelhet kan gi karusellfølelse, ustøhet, svaiing eller kvalme når du beveger hodet. Noen blir verre i butikker, trafikk, travle rom eller foran skjerm. Plagene kan henge sammen med balanseorgan, syn, nakke eller hjernens bearbeiding av sanseinntrykk.
Kvalme kan komme tidlig etter hodeskaden og er ofte mest tydelig de første timene. Enkelte kaster opp en gang, særlig barn. Gjentatt oppkast, spesielt sammen med økende hodepine, sløvhet, forvirring eller nevrologiske symptomer, bør vurderes raskt av lege.
Omtåkethet kan kjennes som tregere tankegang, redusert reaksjonsevne eller vansker med å følge samtaler. Noen husker lite fra selve hendelsen eller minuttene rundt. Økende forvirring, uvanlig atferd, usammenhengende tale eller redusert kontaktbarhet skal vurderes akutt.
Lesing, mobil, PC eller undervisning kan raskt gi hodepine, øyetrøtthet, kvalme eller irritabilitet etter hjernerystelse. Det betyr ikke at all skjerm må unngås. Ofte handler det om å tilpasse mengde, pauser, lysstyrke og tempo, og øke belastningen gradvis.
Symptomer etter hjernerystelse kan være fysiske, kognitive, følelsesmessige og søvnrelaterte. De kan komme med en gang, eller først merkes ved lesing, jobb, trening, bilkjøring eller sosiale situasjoner. Følg med på forverring, nye nevrologiske tegn eller tydelig endret bevissthet. Slike tegn bør vurderes medisinsk.
Hjernerystelse skyldes at hjernen utsettes for en kraft den ikke rekker å stabilisere normalt. Kraften kan komme fra et direkte slag mot hodet eller fra en brå bevegelse i kroppen som forplanter seg til hode og nakke. Risikoen påvirkes av kraft, retning, tidligere skader, alder, idrettstype, beskyttelsesutstyr og om man får nok tid til å restituere.
Fall på is, i trapper, under lek eller fra høyde kan gi hjernerystelse når hodet treffer underlaget eller kroppen bråstopper. Samtidige plager fra nakke, skuldre eller rygg kan påvirke hodepine, svimmelhet og videre forløp.
Kontaktidrett og aktiviteter med fart eller fallrisiko kan gi hjernerystelse, for eksempel fotball, håndball, kampsport, alpint, sykling og ridning. Ved mistanke bør aktiviteten stoppes, og retur til trening bør skje gradvis og symptomstyrt.
Bil-, sykkel- og elsparkesykkelulykker kan påvirke hjernen gjennom slag, akselerasjon eller brå brems. Nakken belastes ofte samtidig, noe som kan bidra til hodepine, svimmelhet, kvalme og konsentrasjonsvansker.
Et slag fra en gjenstand, et sammenstøt eller at du støter hodet hardt i en kant kan utløse hjernerystelse. Det kan skje selv uten synlig kutt, kul eller ytre skade.
Behandling etter hjernerystelse hos Limbra tar utgangspunkt i en grundig kartlegging av symptomene dine og hvordan de påvirker hverdagen. Terapeuten følger deg gjennom en gradvis opptrapping av aktivitet, tilpasset akkurat ditt tempo og dine reaksjoner underveis. Dette kan omfatte øvelser for balanse, syn og nakke, sammen med råd om belastning i skole, jobb og fritid. Fremdriften styres av hvordan symptomene utvikler seg, ikke av en fast tidsplan, og behandlingen justeres fortløpende. Blir symptomene verre eller endrer karakter, samarbeider Limbra med lege for videre oppfølging.
Terapeutene hos Limbra som jobber med hjernerystelse, bruker blant annet manuell terapi, trykkbølgebehandling, såletilpassing, kinesiotaping og løpsanalyse. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan vurdere nakke, balanse, muskel- og skjelettplager og belastning etter hjernerystelse når akutte faresignaler er avklart. Oppfølgingen kan omfatte råd, øvelser, gradvis retur til aktivitet og manuell behandling ved relevante nakkeplager.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe med gradvis retur til skole, jobb, trening eller idrett, samt øvelser for balanse, kondisjon og symptomstyrt progresjon. Ved forverring eller nevrologiske tegn skal lege eller legevakt kontaktes.
En naprapat hos Limbra kan vurdere samtidige nakke-, skulder- og muskelplager etter hodeskade når medisinsk vurdering ikke tilsier akutt oppfølging. Tiltakene tilpasses symptomrespons og kombineres med råd om trygg belastning.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Hodeskader bør vurderes ut fra både skademekanisme, symptomer og utvikling over tid. Ved milde og stabile symptomer kan observasjon hjemme være nok, men terskelen for å kontakte lege bør være lav ved barn, eldre, blodfortynnende medisiner, kraftig ulykke, usikkerhet eller tydelig forverring. Limbra er et supplement ved muskel-, ledd-, balanse- og rehabiliteringsbehov, ikke en erstatning for akuttmedisinsk vurdering.
En hjernerystelse er en lett traumatisk hodeskade der hjernens normale funksjon blir midlertidig forstyrret etter et slag, fall eller en kraftig risting. Hjernen kan påvirkes uten at CT eller MR viser synlig skade. Vanlige symptomer er hodepine, svimmelhet, kvalme, omtåkethet, tretthet og konsentrasjonsvansker. Tilstanden kan oppstå både med og uten bevissthetstap.
Nei. Mange hjernerystelser skjer uten bevissthetstap. Du kan likevel ha vært kortvarig forvirret, følt deg fjern, svart langsomt, mistet hukommelsen rundt hendelsen eller fått symptomer som hodepine og svimmelhet. Bevissthetstap er et viktig tegn som bør tas alvorlig, men fravær av besvimelse utelukker ikke hjernerystelse.
Mange blir klart bedre i løpet av noen dager til et par uker, men forløpet varierer. Barn, ungdom og personer med tidligere hjernerystelser eller samtidig nakke-, søvn- eller migreneproblematikk kan bruke lengre tid. Hvis symptomer varer i flere uker, påvirker hverdagen eller ikke følger en gradvis bedring, kan en faglig vurdering og tilpasset rehabilitering være aktuelt.
Ta det rolig, unngå risikosport, alkohol, hard trening og krevende mental belastning. Følg med på symptomer, og sørg for at noen kan observere deg hvis skaden var tydelig. Lett aktivitet kan være greit hvis symptomene er milde og stabile, men du bør ikke presse deg. Ved bevissthetstap, gjentatt oppkast, økende sløvhet, forvirring eller forverring skal lege eller legevakt kontaktes.
Søvn er viktig for restitusjon, og det er ikke alltid farlig å sove etter en mild hjernerystelse. Utfordringen er at alvorlige symptomer kan være vanskeligere å oppdage hvis personen er alene eller vanskelig å vekke. Ved tydelige symptomer, kraftig skade, bevissthetstap eller usikkerhet bør lege gi råd om observasjon. En person som ikke lar seg vekke normalt, trenger akutt hjelp.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
