Symptomer
Mange opplever smerte ved bruk av muskelen, ømhet ved trykk, stivhet, svakhetsfølelse og nedsatt funksjon. Smerten sitter ofte i eller nær et muskelfeste, for eksempel ved skulder, albue, hofte, kne, legg eller underarm.
Mange opplever smerte ved bruk av muskelen, ømhet ved trykk, stivhet, svakhetsfølelse og nedsatt funksjon. Smerten sitter ofte i eller nær et muskelfeste, for eksempel ved skulder, albue, hofte, kne, legg eller underarm.
Plagene kan skyldes overbelastning, uvant aktivitet, gjentatte bevegelser, for rask treningsøkning, lite restitusjon eller nedsatt bevegelighet i nærliggende ledd og muskler. Noen ganger er det flere små belastninger over tid som gir smerte.
Behandling tilpasses funnene og kan bestå av råd om avlastning, manuell behandling, øvelser, gradvis styrkeopptrening og justering av aktivitet. Målet er ikke bare smertelindring, men bedre funksjon og økt toleranse for belastning.
Plager som ikke bedres i løpet av noen dager til et par uker, som begrenser arbeid, søvn, trening eller hverdagsbevegelser, bør vurderes. Tydelig varme, rødhet, hevelse, feber eller allmenn sykdomsfølelse bør vurderes av lege.
Begrepet muskelbetennelse brukes ofte i dagligtale når en muskel eller et muskelfeste gjør vondt. Mange sier at de har «betennelse» i skulderen, armen, låret, ryggen eller leggen når det smerter ved bevegelse eller belastning. Medisinsk sett er bildet ofte mer nyansert. Smerten kan komme fra muskelvev, sene, senefeste, slimpose, bindevev eller fra samspillet mellom ledd og muskulatur. En ekte inflammasjon kjennetegnes tradisjonelt av rødhet, varme, hevelse, smerte og nedsatt funksjon.
Ved det mange kaller muskelbetennelse, er det vanlig å ha smerte og funksjonsnedsettelse, men ikke nødvendigvis rødhet, varme eller tydelig hevelse. Derfor kan overbelastning, irritasjon, tendinopati eller belastningsrelatert muskelsmerte ofte være mer presise beskrivelser. Muskelbetennelse kan oppleves midt i en muskel, men mange kjenner smerten nær et ledd der muskelen eller senen fester.
Eksempler er smerter i underarmen ved grep, smerter i skulderen når armen løftes, smerter i lår eller legg ved løping, eller smerter rundt ribbeinsmuskulatur ved bestemte bevegelser. Hvor vondt det er, sier ikke alltid alt om alvorlighetsgraden, men funksjonstap og varighet er viktige å vurdere.
Smerten merkes ofte når muskelen eller senefestet brukes, for eksempel ved løft, grep, løping, trappegang eller arbeid over skulderhøyde. Den kan være skarp under selve bevegelsen, eller komme som verk og murring etter belastning.
Området kan kjennes ømt når du trykker på muskelen, senen eller muskelfestet. Noen finner et tydelig punkt som provoserer smerten, mens andre opplever ømhet i et større område, ofte sammen med stramhet eller en følelse av irritasjon.
Muskelen kan føles stram, kort eller vanskelig å bruke normalt. Bevegelse i nærliggende ledd kan også bli begrenset, enten fordi det gjør vondt, eller fordi kroppen beskytter området og lar andre muskler overta mer av arbeidet.
Det er vanlig å kjenne at området ikke har samme kraft som før, særlig ved gjentatte bevegelser eller tyngre belastning. Smerte kan hemme muskelaktivering og gjøre at du ubevisst avlaster, uten at det nødvendigvis betyr en større skade.
Plagene kan påvirke konkrete gjøremål, som å kle på seg, løfte poser, vri opp et lokk, sitte lenge, gå i trapper eller gjennomføre trening. Ofte er det bestemte bevegelser eller belastninger som tydeligst begrenser funksjonen.
Symptombildet ved det mange kaller muskelbetennelse varierer med område, belastning og hvor lenge plagene har vart. Smerten er ofte mest tydelig ved bestemte bevegelser eller etter aktivitet. Hvile kan dempe plagene midlertidig, men vedvarende irritasjon kan gjøre området mer følsomt for vanlig bruk.
Muskelbetennelse kan ha flere årsaker, og ofte er det summen av belastning, kapasitet og restitusjon som avgjør om smerte oppstår. Det betyr at samme aktivitet kan tåles godt i én periode, men gi smerter i en annen.
Gjentatte bevegelser eller langvarig belastning kan irritere muskel, sene eller muskelfeste. Dette kan skje ved ensidig arbeid, mye løfting, løping eller mange like treningsrepetisjoner.
Ny trening, hardere økter, flytting, snømåking eller hagearbeid kan gi mer belastning enn området er vant til. Smerten kommer ofte når økningen skjer raskere enn kroppen rekker å tilpasse seg.
Nedsatt bevegelighet i ledd eller muskelgrupper kan gjøre at andre områder må jobbe mer. Over tid kan dette bidra til ømhet og smerte i enkelte muskler eller senefester.
Måten du løfter, sitter, griper, løper eller trener på kan påvirke hvor belastningen havner. Små endringer i tempo, grep, stilling eller bevegelsesmønster kan noen ganger redusere irritasjonen.
Hos Limbra starter behandlingen med å kartlegge hvor betennelsen sitter, og hva som kan ha utløst den, enten det er en akutt skade eller gjentatt belastning over tid. I den første fasen handler det ofte om å roe ned det irriterte området, men uten å legge muskelen fullstendig i ro lenger enn nødvendig. Terapeuten guider deg gjennom en gradvis opptrapping med lett bevegelse og tøyning, som senere bygges videre til styrketrening når vevet tåler mer. Du får også råd om belastningsstyrning, slik at du kan holde deg aktiv i hverdagen uten å forverre plagen. Etter hvert som smerten avtar, blir behandlingen mer rettet mot å bygge opp styrke og forebygge at plagen kommer tilbake.
Terapeutene hos Limbra som jobber med muskelbetennelse, bruker blant annet Dry Needling, trykkbølgebehandling og screening. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med muskelbetennelse. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandling bør tilpasses hvor plagene sitter, hva som provoserer dem og hvilke mål du har. For noen holder det med gode råd og belastningsstyring, mens andre trenger en mer strukturert plan med behandling og opptrening.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved muskelbetennelse. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til muskelbetennelse. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Leter du etter et annet sted?
Finn din klinikkTilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Milde muskelsmerter etter aktivitet går som regel over av seg selv i løpet av noen dager. Vedvarer smerten, forverres den, eller påvirker den bevegelighet og daglige gjøremål, bør du få den vurdert av fysioterapeut. Rask og riktig oppfølging bidrar til at muskelen leges bedre og reduserer risikoen for at plagen blir langvarig eller kommer tilbake.
Muskelbetennelse er et vanlig begrep for smerter i en muskel, sene eller et muskelfeste. Ofte skyldes plagene overbelastning eller irritasjon heller enn en klassisk betennelse med rødhet, varme og hevelse.
Mange opplever smerte ved belastning, ømhet ved trykk, stivhet, svakhetsfølelse og redusert funksjon. Smerten kan sitte midt i muskelen eller nær et ledd der muskelen fester.
Plagene kan oppstå når belastningen blir høyere enn kroppen tåler akkurat nå. Uvant aktivitet, gjentatte bevegelser, for rask treningsøkning, stivhet, lite restitusjon eller tidligere skader kan bidra.
Kortvarig avlastning kan være nyttig, men langvarig full hvile er sjelden den beste løsningen ved vanlige belastningsplager. Ofte anbefales tilpasset aktivitet og gradvis opptrening innenfor tolererbar smerte.
Det kan være mulig å trene, men belastningen bør tilpasses. Øvelser som tydelig øker smerten eller gir kraftig reaksjon etterpå bør justeres. En terapeut kan hjelpe deg med riktig nivå og progresjon.
Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.
Skrevet og faglig gjennomgått av
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
iVi oppdaterer kildene løpende for å sikre at informasjonen er oppdatert.