Symptomer
Mange opplever plutselig smerte i muskelen, stivhet, ømhet, redusert styrke og vansker med å bruke området normalt. Hevelse og blåmerker kan komme etter noen timer eller dager.
Mange opplever plutselig smerte i muskelen, stivhet, ømhet, redusert styrke og vansker med å bruke området normalt. Hevelse og blåmerker kan komme etter noen timer eller dager.
Skaden kan oppstå ved sprint, hopp, raske retningsforandringer, spark, tunge løft eller annen belastning som muskelen ikke er forberedt på.
Muskelbristning og strekk behandler vi effektivt med avlastning i starten og deretter gradvis, målrettet opptrening.
Bestill vurdering hvis du får tydelig funksjonstap, betydelig svakhet, økende hevelse, blåmerker, tilbakevendende strekk eller er usikker på hvor mye du kan belaste.
Muskelbristning og muskelstrekk brukes ofte om samme type skade: at muskelfibre blir overbelastet og får små eller større rifter. Det kan skje i selve muskelbuken, nær overgangen mellom muskel og sene, eller i området der kraften fra muskelen overføres til bevegelse. Skaden varierer i alvorlighetsgrad. En lett strekk kan gi ømhet og stramhet, men du kan ofte bevege deg ganske normalt.
En mer uttalt bristning kan gi skarp smerte, nedsatt kraft, hevelse og problemer med å gå, løpe, løfte eller bruke muskelen i daglige aktiviteter. Muskelstrekk ses ofte i bakside lår, fremside lår og legg, men kan også oppstå i hofte, lyske, rygg, skulder eller arm. Idrett med høy fart og eksplosive bevegelser er en vanlig sammenheng, men skaden kan også oppstå ved uvante løft, fall eller brå bevegelser i hverdagen.
Smerten kommer ofte brått under sprint, hopp, spark, tunge løft eller en rask retningsendring. Mange beskriver et tydelig stikk, napp eller en krampeaktig følelse i muskelen. Smerten kan gjøre det vanskelig å fortsette aktiviteten.
Muskelen kan føles svak, ustabil eller vanskelig å spenne normalt. Ved strekk i lår eller legg kan det bli tungt å løpe, gå i trapper, akselerere eller skyve fra. Krafttapet er ofte tydeligst når muskelen belastes direkte.
Området kan kjennes stramt, ømt og mindre bevegelig, særlig etter hvile eller dagen etter skaden. Ubehaget øker ofte når muskelen strekkes, klemmes på eller brukes aktivt. Noen merker også en beskyttende spenning i muskulaturen rundt.
Hevelse kan oppstå når vevet reagerer på skaden, særlig ved større bristninger. Den kan være lett og lokal, eller gi mer synlig fylde i området. Hevelse kan gjøre muskelen strammere og bidra til redusert bevegelighet.
Blåmerker kan komme hvis små blodkar i vevet er skadet. Misfargingen viser seg ikke alltid med en gang, og kan dukke opp litt nedenfor skadeområdet etter noen dager. Større blåmerker kan tyde på mer vevsskade.
Symptomene varierer med hvilken muskel som er skadet, hvor stor bristningen er og hvor tidlig området vurderes. En lett strekk gir ofte ømhet og stramhet, mens en større skade kan gi skarp smerte, krafttap, hevelse og blåmerker. Plagene blir gjerne tydeligere ved direkte belastning av muskelen.
Muskelstrekk oppstår ofte når kravet til kraft, lengde eller hastighet overstiger det muskelen tåler der og da. Risiko påvirkes av både akutte belastninger og forberedelsen kroppen har fått over tid.
Raske akselerasjoner, stopp og retningsforandringer kan gi høy belastning på særlig bakside lår og legg. Risikoen øker når muskelen ikke rekker å tåle kraften som kreves.
Hopp, landinger og kraftige fraspark kan overbelaste legg, fremside lår eller bakside lår. Dette skjer oftere når styrke, kontroll eller oppvarming ikke står i forhold til aktiviteten.
Spark, knebøy, utfall og tunge løft kan belaste muskulaturen hardt, spesielt ved rask progresjon i vekt, volum eller intensitet. Fremside lår, hofte og rygg kan være utsatte områder.
En brå bevegelse, et fall eller en aktivitet kroppen ikke er vant til kan gi strekk selv uten idrett. Muskelen tåler ofte mindre når den er trøtt, kald eller nylig har vært skadet.
En muskelbristning eller strekk oppstår når muskelfibrene blir overbelastet, ofte ved sprint, hopp eller tunge løft. Vi starter med en undersøkelse som avklarer hvor stor skaden er, og ved behov bruker vi diagnostisk ultralyd for å se muskelen. Mistenker vi en fullstendig ruptur, henviser vi videre.
I den akutte fasen handler det om avlastning, smertelindring og forsiktig bevegelse, gjerne med støtte av kinesiotaping. Deretter bruker vi manuell terapi og massasje for å bedre bevegeligheten, og ved langvarige plager kan trykkbølgebehandling være aktuelt. Påvirker fotstillingen belastningen, vurderer vi såletilpassing.
Kjernen er rehabilitering der belastningen økes trinn for trinn. Før du går tilbake til full idrett, tester vi styrke og bevegelighet sammen med deg, og du får øvelser som reduserer risikoen for nye skader.
En oversikt over hvordan muskelskader leges anbefaler en kort periode med avlastning, etterfulgt av tidlig, aktiv bevegelse og gradvis belastning (Järvinen et al., 2005). Et internasjonalt konsensusdokument deler muskelskader inn etter type og alvorlighetsgrad, noe som gjør det lettere å tilpasse behandlingen (Mueller-Wohlfahrt et al., 2013). For å forebygge nye skader har nordic hamstring-øvelsen godt støtte: en metaanalyse viser at programmer med øvelsen halverer antallet hamstringsskader (van Dyk et al., 2019).
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
Kiropraktorene våre vurderer hvordan ledd og muskler belastes og behandler stivhet som kan bidra til skaden.
Fysioterapeutene våre legger opp rehabilitering trinn for trinn og vurderer sammen med deg når du er klar for full belastning.
Naprapatene våre behandler muskulaturen rundt skaden og leder deg gjennom en gradvis opptrening.
Leter du etter et annet sted?
Finn din klinikkTilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Milde muskelstrekk kan ofte håndteres med rolig egenbehandling og gradvis opptrening. Likevel bør en vurdering være aktuell hvis funksjonen er tydelig redusert, hvis skaden påvirker arbeid eller idrett, eller hvis du er usikker på hvor mye du kan belaste.
Begrepene brukes ofte om hverandre. En strekk beskriver vanligvis at muskelfibre er overbelastet, mens bristning kan antyde en tydeligere rift i muskelfibrene. Alvorlighetsgraden kan variere fra mild irritasjon til større delvis ruptur.
Mange kjenner en plutselig smerte, et stikk eller et napp i muskelen under aktivitet. Etterpå kan muskelen bli øm, stiv, svak og vanskelig å belaste. Hevelse eller blåmerker kan komme senere.
Vanlige områder er bakside lår, fremside lår og legg, særlig ved løping, fotball, hopping og raske retningsforandringer. Strekk kan også oppstå i lyske, rygg, skulder og arm.
Det kan være lurt å avlaste aktiviteter som provoserer, bruke lett kompresjon, heve området ved hevelse og eventuelt kjøle kortvarig for smertelindring. Etter den akutte fasen bør belastning vanligvis økes gradvis.
Hard tøying tidlig kan forverre smerte hos noen. Skånsom bevegelse kan være nyttig, men tøying og øvelser bør tilpasses fase, smerte og skadegrad.
Fysioterapeuter, kiropraktorer og naprapater hos Limbra undersøker muskelstrekk og lager en plan for opptrening og retur til aktivitet. Du trenger ingen henvisning og kan bestille time på nett ved en av våre 65 klinikker, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.
Skrevet og faglig gjennomgått av

Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
iVi oppdaterer kildene løpende for å sikre at informasjonen er oppdatert.