Symptomer
Smerte, hevelse, ømhet rundt ankelkulen, blåfarge og vansker med å gå er vanlig. Symptomene kan variere fra lett irritasjon til tydelig funksjonstap.
Smerte, hevelse, ømhet rundt ankelkulen, blåfarge og vansker med å gå er vanlig. Symptomene kan variere fra lett irritasjon til tydelig funksjonstap.
Den vanligste typen er at foten vrir seg innover, slik at leddbåndene på utsiden av ankelen belastes. I noen tilfeller påvirkes også innsiden av ankelen.
De første dagene kan avlastning, kjøling, kompresjon og heving bidra til å dempe smerte og hevelse. Tiltak bør tilpasses smerte, funksjon og eventuell mistanke om brudd.
Ankelen bør vurderes hvis du ikke klarer å gå fire skritt, har sterke smerter rundt ankelkulene, raskt økende hevelse eller er usikker på om det kan være brudd.
Overtråkk i ankelen skjer når foten vrikkes utover eller innover slik at leddbåndene på siden av ankelen strekkes mer enn de tåler. Dette er en av de vanligste skadene innen idrett og hverdagsaktivitet, og oppstår ofte når man tråkker skjevt på ujevnt underlag eller lander feil etter et hopp.
Alvorlighetsgraden varierer fra en mild strekk i leddbåndene til et fullstendig ryktbrudd. Ved de mildere formene kjennes gjerne bare lett ømhet og stivhet, mens et kraftigere overtråkk kan gi tydelig hevelse, blåmerke og vansker med å belaste foten.
De fleste overtråkk leges godt med riktig oppfølging, men blir skaden ikke behandlet ordentlig kan ankelen bli mer sårbar for nye vrikk senere. Derfor lønner det seg å ta selv et «vanlig» overtråkk på alvor fra start.
Hvor lang tid et overtråkk tar å bli bra varierer med skadens omfang og hvordan ankelen belastes i tiden etterpå. Milde tilfeller kan kjennes bedre i løpet av få uker, mens mer alvorlige skader gjerne krever lengre tid og et mer strukturert opplegg for å gjenvinne full styrke og stabilitet. Gjentatte overtråkk på samme ankel er ikke uvanlig, særlig dersom leddbåndene ikke får bygget seg helt opp igjen mellom episodene.
Smerten kommer ofte brått idet foten vrir seg. Ved vanlig overtråkk sitter den gjerne på utsiden av ankelen, men den kan også kjennes foran, bak eller på innsiden, avhengig av hvordan foten ble vridd.
Hevelse kan komme raskt etter skaden og skyldes irritasjon i vev og små blodkar rundt ankelleddet. Den er ofte tydeligst rundt ankelkulen, og kan gjøre det ubehagelig å bevege foten eller bruke vanlige sko.
Blåmerker kan vise seg etter noen timer eller først dagen etter. Fargen kan spre seg nedover mot foten fordi væske og blod trekkes med tyngdekraften. Misfarging alene sier ikke sikkert hvor alvorlig overtråkket er.
Det kan være vondt å stå, gå eller rulle foten normalt gjennom steget. Noen halter eller unngår å belaste utsiden av foten. Hvis du ikke klarer å gå fire skritt, bør ankelen vurderes nærmere.
Ankelen kan være øm når du trykker rundt leddbåndene, særlig på utsiden ved vanlig overtråkk. Tydelig smerte direkte over ankelkulene, leggbeinet eller innsiden av ankelen bør tas på alvor og vurderes ekstra nøye.
Symptomene kommer ofte rett etter vridningen, men hevelse, ømhet og blåmerker kan øke de første timene eller dagene. Hvor mye du merker avhenger av kraften i vridningen, hvilke strukturer som er irritert, tidligere overtråkk og hvor lett du klarer å belaste foten.
Overtråkk skjer ofte brått, men risikoen påvirkes av både underlag, aktivitet, tidligere skader og kontroll i fot og ankel.
Den vanligste mekanismen er at foten glipper eller lander skjevt slik at fotsålen vender innover. Da belastes leddbåndene på utsiden av ankelen kraftig.
Idretter som fotball, håndball, basketball og løping i terreng gir mange situasjoner med brå retningsendringer. Risikoen kan øke når du blir sliten eller mister balansen.
Hull, kantstein, røtter, is og løst grus kan gjøre at foten plutselig kommer i en uheldig posisjon. Mange overtråkk skjer også i vanlige hverdagsbevegelser.
Etter en ankelskade kan styrke, leddsans og reaksjonsevne være redusert en periode. Mangelfull opptrening kan bidra til gjentatte overtråkk.
Behandlingen tilpasses hvor alvorlig overtråkket er. I starten handler det gjerne om å redusere hevelse og smerte, samtidig som man unngår å belaste ankelen unødvendig lenge i ro. Deretter bygger vi opp et program med balanse- og styrkeøvelser som gjenoppretter stabiliteten i leddet.
Denne treningen er avgjørende for å forebygge at ankelen vrikker på nytt, spesielt siden risikoen for nye overtråkk øker dersom leddet ikke får trent opp igjen stabiliteten sin. Vi følger deg gjennom hele forløpet, fra de første dagene og frem til du er trygg på å belaste ankelen fullt igjen i idrett og hverdagsaktivitet.
Terapeutene hos Limbra som jobber med overtråkk i ankelen, bruker blant annet trykkbølgebehandling, manuell terapi, kinesiotaping, rehabilitering og såletilpassing. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med overtråkk i ankelen. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandlingen bør tilpasses hvor akutt skaden er, hvor mye du kan belaste, og hva du skal tilbake til. Målet er å redusere smerte og hevelse, gjenopprette bevegelighet og bygge trygg belastning over tid.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved overtråkk i ankelen. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til overtråkk i ankelen. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Søk hjelp raskt dersom du ikke klarer å belaste foten i det hele tatt, eller dersom ankelen er kraftig hoven, misfarget eller smerter mye. Vedvarende ustabilitet eller gjentatte vrikk bør også vurderes av en fagperson, slik at leddbåndene får riktig oppfølging og ikke svekkes ytterligere over tid. Er du usikker på hvor alvorlig skaden er, er det bedre å få den vurdert enn å vente og se.
I praksis brukes ordene ofte om det samme: en vridningsskade der leddbånd og vev rundt ankelen blir strukket eller skadet. Overtråkk beskriver gjerne selve hendelsen, mens forstuing beskriver skaden.
Det er ikke alltid mulig å vite uten undersøkelse. Mistanke øker hvis du ikke klarer å gå fire skritt, har sterke smerter over ankelkulene eller leggbeinet, eller har tydelig feilstilling. Da bør ankelen vurderes medisinsk, og røntgen kan være aktuelt.
Avlast foten, bruk kompresjon, hev ankelen og kjøl ned i korte perioder hvis det lindrer. Følg med på smerte, hevelse og belastningsevne. Unngå å presse gjennom sterk smerte.
Lette overtråkk kan bli merkbart bedre i løpet av dager til få uker. Mer omfattende skader kan ta lengre tid, spesielt hvis ankelen blir stiv, ustabil eller ikke rehabiliteres gradvis.
Lett og gradvis belastning kan være nyttig når smerten tillater det, men du bør ikke tvinge deg til å gå normalt hvis du halter mye eller smerten øker tydelig. Manglende evne til å gå fire skritt bør vurderes.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
