Symptomer
Smerter under hælen, ofte ved fremre del av hælbeinet. Mange opplever mest smerte ved de første skrittene om morgenen, etter hvile eller når belastningen øker gjennom dagen.
Symptomer » Fot / ankel » Plantarfasciitt / hælspore
Smerter under hælen, ofte ved fremre del av hælbeinet. Mange opplever mest smerte ved de første skrittene om morgenen, etter hvile eller når belastningen øker gjennom dagen.
Plagene kan skyldes at plantarfasciaen og vevet rundt hælen belastes mer enn foten tåler over tid. Løping, mye ståing, hardt underlag, endret skobruk eller nedsatt funksjon i legg, ankel, fot eller hofte kan bidra.
Plantar fasciitt og hælspore behandler vi effektivt med tøyning, taping, styrketrening og ved behov trykkbølgebehandling.
Bestill vurdering hvis hælsmerten varer i flere uker, hindrer gange eller aktivitet, blir gradvis verre, stadig kommer tilbake eller ikke bedres med enkle tilpasninger.
Plantarfasciaen er en kraftig bindevevsstruktur under foten som går fra hælbeinet og frem mot tærne. Den bidrar til å stabilisere fotbuen, overføre kraft og dempe belastning når du går, står, løper og hopper. Ved plantar fasciitt oppstår smerte ofte der denne strukturen fester seg på undersiden av hælen. Begrepet plantar fasciitt brukes ofte om smerter i dette området, men tilstanden er ikke alltid en klassisk betennelse.
Hos mange handler det mer om irritasjon, overbelastning og endret toleranse i vevet. Derfor brukes også betegnelser som plantare hælsmerter eller plantar heel pain. Hælspore brukes ofte som et folkelig navn på samme type hælsmerte. En hælspore er egentlig en forkalkning eller benet utvekst ved hælbeinet, ofte knyttet til langvarig drag i innfestingen.
Mange med hælspore på røntgen har ingen smerter, og mange med tydelige hælsmerter har ikke en påvisbar spore. Smerten må derfor vurderes ut fra symptomer og funksjon, ikke bare bildeundersøkelser.
Smerten sitter ofte på undersiden av hælen, gjerne litt foran hælbeinet der plantarfasciaen fester seg. Området kan være ømt ved trykk, og noen beskriver en skarp eller stikkende smerte når foten belastes.
De første skrittene om morgenen er ofte mest smertefulle. Det samme kan skje etter at du har sittet lenge, kjørt bil eller vært i ro, fordi vevet må tåle belastning igjen når du reiser deg.
Hos noen blir smerten mindre når foten har vært i bevegelse en stund. Oppvarming kan gjøre gangen lettere, men plagene kan komme tilbake senere på dagen eller etter mer belastning enn foten tåler.
Langvarig ståing, mye gange, løping, hopping eller arbeid på hardt underlag kan øke smerten. Noen merker ubehag under aktiviteten, mens andre får tydeligere smerter etterpå eller dagen etter.
Stramhet i legg, akilles eller ankel kan påvirke hvordan foten tar imot belastning. Noen opplever stivhet under fotbuen eller en følelse av at foten trenger tid før den fungerer normalt.
Plantare hælsmerter har ofte et tydelig mønster med smerte ved oppstart og ved økt belastning. Plagene kan være lokale under hælen eller bre seg mer diffust under foten. Symptomene kan variere fra dag til dag, avhengig av aktivitet, fottøy, underlag og hvor mye foten får hvile.
Plantar fasciitt og hælspore oppstår ofte når belastningen under foten over tid blir større enn vevet tåler. Det kan handle om total belastning, men også om hvordan kroppen fordeler kraft gjennom fot, ankel, legg, hofte og rygg.
En brå økning i løping, gange, hopping, fjellturer eller stående arbeid kan belaste vevet under hælen mer enn det tåler. Smerten oppstår ofte når foten ikke får nok tid til å tilpasse seg.
Lange dager på harde gulv eller mye ståing kan bidra til vedvarende irritasjon under hælen. Sko med lite demping eller liten variasjon i belastningen kan forsterke plagene.
Stram leggmuskulatur eller nedsatt bevegelighet i ankelen kan øke draget i plantarfasciaen. Det kan gjøre at hælen får høyere belastning ved gange, løping og ståing.
Fotens små muskler, fotbuen og ankelkontrollen hjelper til med å fordele belastning. Hvis kontrollen eller styrken er redusert, kan enkelte områder under hælen bli overbelastet.
Smerter under hælen skyldes oftest en overbelastet plantar fascie, senebåndet under foten – en hælspore på røntgen er ofte bare et funn og ikke selve årsaken til smerten. Vi starter med en grundig undersøkelse av fot, ankel og legg, og ser på belastning, skotøy og hvor mye du står og går i hverdagen. Plager som peker mot noe annet, for eksempel en nerve eller en stressreaksjon i beinet, utreder vi videre eller henviser til lege.
Grunnbehandlingen er tøyning av fascien og leggen, taping som avlaster foten, og råd om belastning. Stram muskulatur og stive ledd i fot og ankel behandler vi med manuell terapi. Ved langvarige plager bruker vi trykkbølgebehandling, som har god dokumentasjon nettopp ved plantar fasciitt, og ved behov tilpasser vi såler.
Etter hvert bygger vi opp styrken i fot og legg med rehabiliterende trening, for eksempel tung tåhevning. Du får et program du kan gjøre hjemme, og vi følger opp og justerer belastningen underveis.
En beste praksis-veileder basert på systematisk oversikt, eksperter og pasienterfaringer anbefaler taping, tøyning og individuell veiledning som grunnbehandling ved hælsmerter, og trykkbølgebehandling og deretter tilpassede såler til dem som ikke blir tilstrekkelig bedre (Morrissey et al., 2021). I en randomisert studie ga et enkelt, progressivt styrkeprogram for leggen bedre selvrapportert resultat enn tøyning etter tre måneder, og tung styrketrening kan bidra til raskere smertelindring og bedre funksjon (Rathleff et al., 2015). Den amerikanske retningslinjen for fysioterapeuter gir anbefalinger for ikke-kirurgisk behandling av hælsmerter (Koc et al., 2023).
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
Kiropraktorene våre bedrer bevegeligheten i fot og ankel med mobilisering og kombinerer det med taping og øvelser.
Fysioterapeutene våre legger opp gradvis styrketrening for fot og legg og hjelper deg å tilpasse gåing, løping og trening.
Naprapatene våre behandler fot, legg og ankel manuelt, taper foten og gir deg tøyning og styrkeøvelser for hælen.
Leter du etter et annet sted?
Finn din klinikkTilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Milde hælsmerter kan ofte bedre seg med tilpasning av aktivitet, sko og enkle øvelser. Likevel kan tidlig vurdering være nyttig hvis smerten påvirker hverdagen eller du er usikker på årsaken.
Plantar fasciitt beskriver smerter og irritasjon i plantarfasciaen under foten, ofte ved festet på hælbeinet. Hælspore er en benet utvekst ved hælbeinet. Mange bruker ordene om hverandre, men en hælspore er ikke alltid årsaken til smerten.
Det kjennes ofte som stikkende eller verkende smerte under hælen, særlig ved de første skrittene om morgenen eller etter hvile. Smerten kan roe seg når foten blir varm, men komme tilbake ved mye belastning.
Ja. En benet hælspore kan finnes på røntgen uten at den gir symptomer. Derfor er det viktig å vurdere både smerte, funksjon og belastningsmønster, ikke bare eventuelle bildefunn.
Som regel er total hvile ikke nødvendig, men belastningen bør tilpasses. Aktivitet som tydelig forverrer smerten kan reduseres en periode, mens du beholder det foten tåler og gradvis bygger opp kapasiteten igjen.
Mange har nytte av gradvis styrketrening for legg og fot, for eksempel tåhev, kontrollerte senk i trapp og fotkontrolløvelser. Øvelser for hofte og balanse kan også være aktuelle. Riktig dosering er viktig.
Kiropraktorer, naprapater, fysioterapeuter og osteopater hos Limbra undersøker og behandler plantar fasciitt. Ved langvarige seneplager kan behandlingen kombineres med trykkbølge. Du trenger ingen henvisning og kan bestille time på nett ved en av våre 65 klinikker, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.
Skrevet og faglig gjennomgått av

Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
iVi oppdaterer kildene løpende for å sikre at informasjonen er oppdatert.