Symptomer
Smerter under hælen, ofte ved fremre del av hælbeinet. Mange opplever mest smerte ved de første skrittene om morgenen, etter hvile eller når belastningen øker gjennom dagen.
Smerter under hælen, ofte ved fremre del av hælbeinet. Mange opplever mest smerte ved de første skrittene om morgenen, etter hvile eller når belastningen øker gjennom dagen.
Plagene kan skyldes at plantarfasciaen og vevet rundt hælen belastes mer enn foten tåler over tid. Løping, mye ståing, hardt underlag, endret skobruk eller nedsatt funksjon i legg, ankel, fot eller hofte kan bidra.
Behandling kan inkludere belastningsstyring, øvelser for fot og legg, styrketrening, bevegelighet, manuell behandling, råd om sko og midlertidig avlastning. Tiltakene bør tilpasses årsaken hos den enkelte.
Bestill vurdering hvis hælsmerten varer i flere uker, hindrer gange eller aktivitet, blir gradvis verre, stadig kommer tilbake eller ikke bedres med enkle tilpasninger.
Plantarfasciaen er en kraftig bindevevsstruktur under foten som går fra hælbeinet og frem mot tærne. Den bidrar til å stabilisere fotbuen, overføre kraft og dempe belastning når du går, står, løper og hopper. Ved plantar fasciitt oppstår smerte ofte der denne strukturen fester seg på undersiden av hælen. Begrepet plantar fasciitt brukes ofte om smerter i dette området, men tilstanden er ikke alltid en klassisk betennelse.
Hos mange handler det mer om irritasjon, overbelastning og endret toleranse i vevet. Derfor brukes også betegnelser som plantare hælsmerter eller plantar heel pain. Hælspore brukes ofte som et folkelig navn på samme type hælsmerte. En hælspore er egentlig en forkalkning eller benet utvekst ved hælbeinet, ofte knyttet til langvarig drag i innfestingen.
Mange med hælspore på røntgen har ingen smerter, og mange med tydelige hælsmerter har ikke en påvisbar spore. Smerten må derfor vurderes ut fra symptomer og funksjon, ikke bare bildeundersøkelser.
Smerten sitter ofte på undersiden av hælen, gjerne litt foran hælbeinet der plantarfasciaen fester seg. Området kan være ømt ved trykk, og noen beskriver en skarp eller stikkende smerte når foten belastes.
De første skrittene om morgenen er ofte mest smertefulle. Det samme kan skje etter at du har sittet lenge, kjørt bil eller vært i ro, fordi vevet må tåle belastning igjen når du reiser deg.
Hos noen blir smerten mindre når foten har vært i bevegelse en stund. Oppvarming kan gjøre gangen lettere, men plagene kan komme tilbake senere på dagen eller etter mer belastning enn foten tåler.
Langvarig ståing, mye gange, løping, hopping eller arbeid på hardt underlag kan øke smerten. Noen merker ubehag under aktiviteten, mens andre får tydeligere smerter etterpå eller dagen etter.
Stramhet i legg, akilles eller ankel kan påvirke hvordan foten tar imot belastning. Noen opplever stivhet under fotbuen eller en følelse av at foten trenger tid før den fungerer normalt.
Plantare hælsmerter har ofte et tydelig mønster med smerte ved oppstart og ved økt belastning. Plagene kan være lokale under hælen eller bre seg mer diffust under foten. Symptomene kan variere fra dag til dag, avhengig av aktivitet, fottøy, underlag og hvor mye foten får hvile.
Plantar fasciitt og hælspore oppstår ofte når belastningen under foten over tid blir større enn vevet tåler. Det kan handle om total belastning, men også om hvordan kroppen fordeler kraft gjennom fot, ankel, legg, hofte og rygg.
En brå økning i løping, gange, hopping, fjellturer eller stående arbeid kan belaste vevet under hælen mer enn det tåler. Smerten oppstår ofte når foten ikke får nok tid til å tilpasse seg.
Lange dager på harde gulv eller mye ståing kan bidra til vedvarende irritasjon under hælen. Sko med lite demping eller liten variasjon i belastningen kan forsterke plagene.
Stram leggmuskulatur eller nedsatt bevegelighet i ankelen kan øke draget i plantarfasciaen. Det kan gjøre at hælen får høyere belastning ved gange, løping og ståing.
Fotens små muskler, fotbuen og ankelkontrollen hjelper til med å fordele belastning. Hvis kontrollen eller styrken er redusert, kan enkelte områder under hælen bli overbelastet.
Hos Limbra begynner behandlingen med en undersøkelse av foten, hvor terapeuten ser på fotbue, bevegelighet og hvordan du belaster hælen når du går eller står. Behandlingen retter seg ofte mot å avlaste plantarfascien og senevevet rundt hælen, og kan omfatte tøyningsøvelser, styrketrening for fot og legg, og råd om skotøy eller innleggssåler. Dere legger opp til en gradvis plan der aktiviteten trappes opp etter hvert som smertene avtar. Denne tilnærmingen er relevant når plagene skyldes overbelastning av vevet under hælen, og målet er at du kan gå og stå uten smerte i hverdagen igjen.
Terapeutene hos Limbra som jobber med plantar fasciitt / hælspore, bruker blant annet trykkbølgebehandling, kinesiotaping, manuell terapi, såletilpassing og rehabilitering. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med plantar fasciitt / hælspore. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandling av plantar fasciitt handler vanligvis om å dempe irritasjon, styre belastning og gradvis bygge opp kapasiteten i fot, legg og resten av bevegelseskjeden.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved plantar fasciitt / hælspore. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til plantar fasciitt / hælspore. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Milde hælsmerter kan ofte bedre seg med tilpasning av aktivitet, sko og enkle øvelser. Likevel kan tidlig vurdering være nyttig hvis smerten påvirker hverdagen eller du er usikker på årsaken.
Plantar fasciitt beskriver smerter og irritasjon i plantarfasciaen under foten, ofte ved festet på hælbeinet. Hælspore er en benet utvekst ved hælbeinet. Mange bruker ordene om hverandre, men en hælspore er ikke alltid årsaken til smerten.
Det kjennes ofte som stikkende eller verkende smerte under hælen, særlig ved de første skrittene om morgenen eller etter hvile. Smerten kan roe seg når foten blir varm, men komme tilbake ved mye belastning.
Ja. En benet hælspore kan finnes på røntgen uten at den gir symptomer. Derfor er det viktig å vurdere både smerte, funksjon og belastningsmønster, ikke bare eventuelle bildefunn.
Som regel er total hvile ikke nødvendig, men belastningen bør tilpasses. Aktivitet som tydelig forverrer smerten kan reduseres en periode, mens du beholder det foten tåler og gradvis bygger opp kapasiteten igjen.
Mange har nytte av gradvis styrketrening for legg og fot, for eksempel tåhev, kontrollerte senk i trapp og fotkontrolløvelser. Øvelser for hofte og balanse kan også være aktuelle. Riktig dosering er viktig.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
