Symptomer
Morgenstivhet, ømhet langs senen, smerter ved løping eller gange, hevelse og en følelse av redusert kraft i frasparket er vanlig. Noen får også fortykkelse eller en tydelig øm kul i senen.
Morgenstivhet, ømhet langs senen, smerter ved løping eller gange, hevelse og en følelse av redusert kraft i frasparket er vanlig. Noen får også fortykkelse eller en tydelig øm kul i senen.
Akillessmerter kan skyldes for rask økning i belastning, gjentatt løping eller hopping, lite restitusjon, endret underlag eller sko, redusert styrke og bevegelighet i fot, legg, kne eller hofte.
Behandling tilpasses type akillesplage, varighet og aktivitetsmål. Ofte inngår belastningsstyring, gradvis styrketrening, øvelser for legg og fot, manuell behandling ved behov og råd om aktivitet.
Du bør få plagene vurdert hvis smerten varer, kommer tilbake, begrenser aktivitet, senen er tydelig hoven eller svært øm, eller hvis du er usikker på om det kan være en delvis eller total ruptur.
Akillessenen ligger på baksiden av leggen og fester leggmuskulaturen til hælbenet. Den er sentral når du går, løper, hopper, går i trapper og skyver fra med foten. Fordi senen overfører store krefter, kan den reagere hvis belastningen blir større enn den tåler over tid, eller hvis den utsettes for en brå og kraftig strekk. Akillessmerter er ikke én enkelt diagnose.
Smertene kan komme fra midtre del av senen, fra innfestningen mot hælbenet, fra senehinnen rundt senen eller fra nærliggende slimposer. Noen har irritasjon og smerte uten store strukturelle forandringer, mens andre kan ha en fortykket og mer langvarig irritert sene. Flere tilstander kan også opptre samtidig. Mange opplever at smerten kommer gradvis. Typisk kan senen være stiv og øm når man står opp, men kjennes bedre etter litt bevegelse.
Etter løping, hopp, lange turer eller mye ståing kan smerten komme tilbake. Andre får en mer akutt smerte etter et rykk, hopp eller plutselig akselerasjon. En akutt hendelse med tydelig funksjonstap bør vurderes raskt.
Senen kan kjennes stiv, stram eller øm når du står opp, eller etter at foten har vært i ro. Ofte blir det bedre etter noen minutter med bevegelse, men stivheten kan komme tilbake etter løping, trappegang eller lengre belastning.
Smerten merkes ofte når du løper, hopper, går raskt eller går i trapper. Noen kan fortsette aktiviteten, men får mer ømhet senere samme dag eller dagen etter. Ved økende smerte under belastning bør aktivitetsnivået justeres.
Akillessenen kan være øm når du klemmer på den, eller når sko trykker mot området bak hælen. Ømheten kan sitte midt i senen, ved innfestningen på hælbenet eller langs et større område rundt senen.
Noen kjenner en kul, fortykkelse eller hevelse langs senen eller nær hælen. Området kan føles strammere enn på motsatt side, særlig etter belastning. Ved vedvarende eller økende hevelse er det nyttig å få vurdert senen.
Varme, rødhet eller en pulserende følelse kan oppstå når vevet rundt senen er mer irritert. Dette kan være tydeligst etter belastning eller ved trykk fra sko. Symptomet bør ses sammen med smerte, hevelse og funksjon.
Akillessmerter kan arte seg ulikt avhengig av om smerten sitter i midtre del av senen, ved hælfestet eller i vevet rundt. Vanlige tegn er morgenstivhet, ømhet, hevelse og smerte under eller etter aktivitet. Plagene kan være lette og forbigående, eller påvirke gange, trening og daglige aktiviteter over tid.
Akillessmerter skyldes ofte et misforhold mellom belastningen senen utsettes for og hva den tåler akkurat nå. Det kan handle om treningsmengde, restitusjon, styrke, bevegelighet, teknikk, sko, underlag eller en akutt skade.
En brå økning i løping, intervaller, bakketrening eller hopping kan gi akillessenen mer belastning enn den rekker å tilpasse seg. Dette er en vanlig medvirkende faktor ved gradvis økende akillessmerter.
Akillessenen tåler høy belastning, men trenger tid til å bygge kapasitet mellom øktene. Mange harde økter, lite hvile eller hyppige konkurranser kan bidra til at irritasjonen vedvarer.
Hardt, skrått eller uvant underlag kan endre hvordan senen belastes. Nye sko, slitte sko eller endret hælhøyde kan også påvirke belastningen på akilles hos noen.
Hvis leggmuskulaturen, foten eller ankelen ikke har nok styrke og kontroll for aktiviteten, kan akillessenen få større belastning. Dette vurderes ofte sammen med bevegelighet, gangmønster og treningsvaner.
Hos Limbra starter behandlingen av akillessmerter med en undersøkelse av hvor smertene sitter, hvordan de oppsto og hvilken belastning senen tåler i dag. Basert på dette legges det en plan med gradvis, tilpasset styrketrening for legg og akillessene, som er selve grunnpilaren i god tilheling. Behandlingen kan også omfatte råd om skotøy, treningsmengde og teknikk, samt manuell behandling der det er hensiktsmessig. Belastningen trappes opp gradvis i takt med hvordan senen responderer, slik at du kan fortsette å være aktiv underveis i prosessen.
Terapeutene hos Limbra som jobber med akillessmerter, bruker blant annet trykkbølgebehandling, kinesiotaping, manuell terapi, rehabilitering og såletilpassing. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med akillessmerter. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandlingen bør tilpasses funnene i undersøkelsen, hvor smerten sitter, hvor lenge plagene har vart og hva du ønsker å komme tilbake til.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved akillessmerter. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til akillessmerter. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Det er lurt å få akillessmerter vurdert hvis plagene varer over tid, stadig kommer tilbake eller hindrer deg i aktivitet. Jo tidligere du får oversikt over hva senen tåler, desto lettere er det ofte å justere belastningen og unngå et langvarig forløp.
Akillessmerter er smerter fra akillessenen eller strukturene rundt senen på baksiden av hælen og leggen. Plagene kan komme fra midtre del av senen, innfestningen mot hælbenet, senehinnen eller nærliggende slimposer.
Vanlige symptomer er morgenstivhet, ømhet ved trykk, smerter under eller etter aktivitet, hevelse, fortykkelse og redusert kraft i fraspark. Noen opplever også knirkende eller knasende følelse rundt senen.
Akillessmerter kan skyldes at senen belastes mer enn den tåler. Vanlige medvirkende faktorer er rask økning i trening, mye løping eller hopping, lite restitusjon, endret underlag eller sko, samt redusert styrke eller bevegelighet i fot, legg, kne eller hofte.
Kortvarig avlastning kan dempe smerte, men mange akillesplager blir ikke løst av hvile alene. Senen trenger ofte gradvis og riktig dosert belastning for å tåle aktivitet igjen.
Det kommer an på smertenivå, funksjon og type aktivitet. Mange kan fortsette med tilpasset trening, men bør redusere aktiviteter som provoserer senen tydelig. En terapeut kan hjelpe deg med trygg progresjon.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
