Symptomer
Vanlige tegn er pulserende hodepine, kvalme, lys- og lydfølsomhet, forverring ved aktivitet og noen ganger aura.
Vanlige tegn er pulserende hodepine, kvalme, lys- og lydfølsomhet, forverring ved aktivitet og noen ganger aura.
Anfall kan påvirkes av søvn, stress, hormoner, mat, væske, sanseinntrykk og hos noen belastning i nakke, kjeve og muskulatur.
Tiltak vurderes individuelt og kan omfatte kartlegging av triggere, råd om hverdagsrutiner, øvelser, avspenning og manuell behandling der det er relevant.
Søk rask hjelp ved plutselig svært kraftig hodepine, nye nevrologiske symptomer, feber og nakkestivhet, hodeskade eller tydelig endret hodepine.
Migrene er en nevrologisk tilstand som gir tilbakevendende anfall med kraftig hodepine, ofte i kombinasjon med kvalme, lyd- og lyssensitivitet. Mellom anfallene er de fleste symptomfrie, men selve tilstanden er kronisk i den forstand at kroppen har en vedvarende tilbøyelighet til å utvikle nye anfall. Hvor ofte dette skjer varierer mye fra person til person, fra sjeldne episoder til flere ganger i måneden.
Tilstanden henger sammen med hvordan nervesystemet reagerer på ulike stimuli, og mange opplever at bestemte forhold som søvnmangel, stress, hormonelle svingninger eller enkelte matvarer gjør dem mer sårbare for anfall. Migrene er ikke det samme som vanlig hodepine, og den underliggende sårbarheten kan påvirke hverdagen selv i perioder uten smerte, for eksempel gjennom uro for når neste anfall kommer.
Fordi migrene er en langvarig tilstand, handler mye av oppfølgingen om å forstå eget mønster over tid. Å kartlegge hva som ser ut til å øke risikoen for anfall, gir et bedre grunnlag for å redusere hvor ofte de oppstår. Tilstanden endrer seg dessuten ofte gjennom livet, med perioder som er roligere og perioder med hyppigere anfall, noe som gjør det nyttig å følge med på mønsteret over lengre tid fremfor bare fra anfall til anfall.
Migrene gir ofte pulserende eller dunkende smerte, gjerne på én side av hodet. Smerten kan også sitte på begge sider eller skifte side mellom anfall. Den kan bli tydeligere ved bevegelse, bøying, trapper eller skjermarbeid.
Kvalme er vanlig ved migrene, og noen kaster opp. Mange blir samtidig følsomme for lys, lyd eller lukt, slik at skjerm, kontorbelysning, støy eller sterke lukter kjennes overveldende. Behov for mørke, ro og hvile er derfor typisk.
Aura er forbigående symptomer som kan komme før eller under migrenen. Vanligst er flimmer, lysglimt, sikksakkmønster, uklart syn eller blinde flekker. Noen får prikking, nummenhet eller ordletingsvansker, og nye eller uvanlige symptomer bør vurderes medisinsk.
Ved migrene kan vanlig aktivitet gjøre smerten verre. Å gå, reise seg, bære noe eller bøye hodet kan øke pulsering og trykkfølelse. Mange må redusere inntrykk, legge seg ned og bruke tid på å hente seg inn etter anfallet.
Migrene kan opptre sammen med stiv nakke, ømme skuldre eller spenning i kjeven. Kjevepressing, tanngnissing og langvarig skjermarbeid kan gi ømhet i tinning, panne og rundt øynene. Slike faktorer kan påvirke totalbelastningen, uten at de alene forklarer migrenen.
Migrenesymptomer kan variere mellom personer og fra anfall til anfall. En hodepinedagbok kan vise mønstre i smerte, aura, søvn, stress, mat, menstruasjon, skjermbruk, aktivitet og nakkespenning. Informasjonen kan være nyttig ved medisinsk vurdering og ved kartlegging av belastningsfaktorer. Nye, kraftige eller annerledes symptomer bør vurderes av lege.
Migrene har sammensatte mekanismer i nervesystemet. Hos Limbra ser vi etter faktorer i bevegelsesapparatet og hverdagen som kan bidra til belastning, uten å redusere migrene til et rent nakke- eller muskelproblem.
Lite søvn, uregelmessig døgnrytme, høyt stressnivå eller brå avspenning etter press kan bidra til anfall hos noen. Jevnere rutiner, pauser og restitusjon kan være en del av oppfølgingen.
Hormonelle svingninger, særlig rundt menstruasjon, kan påvirke migrene hos enkelte. Uregelmessige måltider, lavt væskeinntak eller alkohol kan også være relevante triggere for noen.
Sterkt lys, støy, lukt, værskifte eller langvarig skjermarbeid kan øke følsomheten før eller under et anfall. En hodepinedagbok kan gjøre det lettere å se tydelige mønstre.
Nakkestivhet, kjevepressing, tanngnissing eller statisk arbeid kan hos noen bidra til et mer belastet hodepinebilde. Dette betyr ikke at migrene bare kommer fra nakken, men området kan være relevant å undersøke.
Hos Limbra handler behandlingen av migrene om å redusere sårbarheten som ligger bak anfallene, ikke bare å dempe symptomene når de oppstår. Terapeuten kartlegger anfallsmønsteret ditt sammen med faktorer som søvn, stress, muskelspenninger og fysisk aktivitet. Ut fra dette kan du få oppfølging som inkluderer avspenningsteknikker, øvelser for nakke og overkropp, og veiledning om livsstilsfaktorer som kan påvirke hvor ofte anfallene kommer. Behandlingen tilpasses over tid etter hvordan du responderer. Ved behov for medisinsk behandling i tillegg blir du henvist videre til lege.
Terapeutene hos Limbra som jobber med migrene, bruker blant annet manuell terapi, trykkbølgebehandling, kinesiotaping, diagnostisk ultralyd og rehabilitering. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan være relevant når migrene opptrer sammen med nakkestivhet, smerter fra øvre rygg, kjeveplager eller et blandet hodepinebilde. Kiropraktoren kan undersøke leddbevegelighet, muskelspenning, nervefunksjon, bevegelsesmønster og hvordan nakke og skuldre belastes i arbeid og hverdag. Behandlingen kan inkludere skånsomme manuelle teknikker, mobilisering, muskelbehandling, råd om aktivitet og øvelser.
Ved migrene er kiropraktor ikke en erstatning for medisinsk vurdering eller legemiddelbehandling når dette er nødvendig. Dersom hodepinen er ny, svært kraftig, annerledes enn tidligere eller ledsaget av nevrologiske symptomer, feber, nakkestivhet eller hodeskade, bør lege eller legevakt kontaktes først.
En fysioterapeut hos Limbra kan være særlig aktuell når migrene påvirkes av totalbelastning, stress, stillesitting, skjermarbeid, søvn, fysisk form eller spenninger i nakke, skuldre og kjeve. Fysioterapeuten kan hjelpe med øvelser for nakke- og skulderkontroll, bevegelighet, styrke, pust, avspenning og gradvis tilbakeføring til trening. For noen handler planen om å tåle mer aktivitet mellom anfall uten å trigge overbelastning.
For andre er det viktigst å finne pauser, arbeidsstillinger og rutiner som reduserer muskulær spenning. Fysioterapi er ikke førstelinje for alle migrenetilfeller, men kan være et nyttig supplement når funksjon, aktivitet og bevegelsesapparat er en del av bildet.
En naprapat hos Limbra kan undersøke muskler, ledd og bindevev i nakke, kjeve, skuldre og øvre rygg når dette ser ut til å henge sammen med hodepinebelastningen. Naprapaten kan bruke mykdelsbehandling, mobilisering, triggerpunktrettede teknikker, tøyninger, enkle øvelser og råd om belastningsstyring. Målet er ikke å love at migrene forsvinner, men å redusere relevante muskel- og leddrelaterte faktorer som kan bidra hos enkelte.
Dersom symptomene peker mer mot behov for medisinsk utredning, nevrologisk vurdering, tannlege ved tydelige bitt- eller tannpressplager, eller fysioterapeutisk treningsoppfølging, hjelper vi deg videre til riktig nivå og fagperson.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Hodepine bør tas på alvor når den er ny, kraftig, annerledes eller kommer med symptomer som kan tyde på annen sykdom. Limbra kan hjelpe med belastningsrelaterte faktorer i nakke, kjeve og bevegelsesapparat, men fysisk behandling skal ikke forsinke nødvendig medisinsk vurdering.
Migrene er ofte mer funksjonspåvirkende enn vanlig, forbigående hodepine. Den kan gi pulserende eller dunkende smerte, ofte på én side, og kommer gjerne med kvalme, lysfølsomhet, lydfølsomhet eller luktfølsomhet. Aktivitet forverrer ofte anfallet, og mange må ligge i et mørkt og stille rom.
Spenningshodepine kjennes oftere som trykk eller stramhet rundt hodet og gir sjeldnere kraftig kvalme. Det finnes likevel overlapp, og noen har flere hodepinetyper samtidig. Ved ny eller annerledes hodepine bør lege vurdere situasjonen.
Migrene forklares vanligvis ikke som at den bare kommer fra nakken. Det er en nevrologisk hodepinetilstand med sammensatte mekanismer. Samtidig kan nakkestivhet, muskelspenning, øvre ryggplager og kjevepress være en del av totalbildet hos noen. Nacken kan kjennes stiv før, under eller etter et anfall, og spenningshodepine kan opptre samtidig.
Hos Limbra undersøker vi om bevegelsesapparatet bidrar til belastningen, og om øvelser, manuell behandling eller råd kan være et relevant supplement.
Migrene med aura betyr at du får forbigående symptomer fra nervesystemet før eller i forbindelse med hodepinen. Vanligst er synsforstyrrelser som flimmer, lysglimt, sikksakkmønster, blinde flekker eller uklart syn. Noen får prikking, nummenhet eller vansker med å finne ord.
Aura går ofte over, men nye, annerledes eller langvarige aurasymptomer bør vurderes medisinsk. Søk rask hjelp ved kraftsvikt, ansiktsskjevhet, forvirring, talevansker, vedvarende synstap eller symptomer som ikke ligner tidligere anfall.
Vanlige triggere kan være lite søvn, endret søvnmønster, stress, avspenning etter stress, uregelmessige måltider, væskemangel, alkohol, enkelte matvarer, hormonelle svingninger, sterkt lys, lyd, lukt, værendringer, skjermbruk og hard fysisk belastning. Ikke alle reagerer på de samme faktorene, og noen ganger er det summen av flere belastninger som betyr mest.
En hodepinedagbok kan hjelpe deg å finne mønstre uten å begrense livet unødvendig. Limbra kan bidra med å se på belastning, rutiner og muskel- og leddrelaterte faktorer.
Under et pågående migreneanfall forverrer fysisk aktivitet ofte smerten, særlig aktivitet som øker pulsering eller trykkfølelse i hodet. Mellom anfall kan regelmessig, moderat trening likevel være gunstig for søvn, stressregulering, generell helse og belastningstoleranse. Doseringen er viktig. Det kan være lurt å starte rolig, øke gradvis og unngå hard trening når du samtidig har sovet lite, spist dårlig eller er svært stresset.
En fysioterapeut, naprapat eller kiropraktor hos Limbra kan hjelpe med tilpasning når nakke, rygg eller spenninger påvirker toleransen.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
