Mange opplever en verkende, stikkende eller øm smerte langs innsiden av leggen, ofte over et litt større område på skinnebeinet. Smerten kommer gjerne under eller etter aktivitet, særlig løping, hopping eller rask gange, og leggen kan føles sår dagen etter.
Beinhinnebetennelse skyldes som regel at leggen belastes mer enn den rekker å tilpasse seg. Plutselig økning i treningsmengde, hardt underlag, lite restitusjon, slitte sko, overpronasjon, stramme legger eller svakhet i hofte og fot kan bidra.
Behandling handler først og fremst om å redusere provoserende belastning, roe ned smerte og bygge toleranse gradvis. Fysioterapi, naprapati, kiropraktikk, muskelbehandling, øvelser, belastningsstyring og noen ganger trykkbølge eller nålebehandling kan være aktuelt.
Du bør få plagene vurdert dersom smerten øker, ikke bedres med justert belastning, blir mer punktvis, kommer i hvile eller hindrer normal gange. Ved mistanke om stressbrudd, tydelig hevelse, kraftige smerter eller nylig skade bør lege eller relevant helsetjeneste vurderes.
Beinhinnebetennelse er et vanlig navn på smerter langs skinnebeinet som oppstår når vevet i og rundt leggen utsettes for gjentatt belastning over tid. Den medisinske betegnelsen som ofte brukes er medialt tibialt stressyndrom, forkortet MTSS. Plagen ses særlig hos løpere, fotballspillere, håndballspillere, dansere, turnere, rekrutter i militæret og andre som får mange støt gjennom leggen.
Smerten sitter oftest på innsiden av skinnebeinet, men enkelte beskriver også smerter mer på fremsiden eller utsiden av leggen. Navnet kan være litt misvisende. Mange forbinder «betennelse» med en akutt inflammasjon som skal behandles med betennelsesdempende medisiner, men ved beinhinnebetennelse er bildet ofte mer sammensatt. Plagene kan skyldes en stressreaksjon i skinnebeinet, drag fra muskulatur og sener, irritasjon i beinhinnen og redusert kapasitet i vevet til å tåle gjentatte støt.
Derfor er løsningen sjelden bare hvile eller tabletter; belastningen må tilpasses slik at vevet får ro til å reparere seg og gradvis tåle mer. Et typisk forløp starter med at smerten merkes i starten av en økt, gjerne etter noen minutter med løping. Noen opplever at ubehaget slipper litt når kroppen blir varm, men at det kommer tydeligere tilbake etter trening eller dagen etter. Hvis man fortsetter med samme belastning, kan smerten bli mer vedvarende og oppstå tidligere i aktiviteten. Etter hvert kan leggen også være øm ved vanlig gange, trappegang eller i hvile. Dette er et tegn på at belastningen bør justeres.
Smerten sitter ofte langs innsiden av skinnebeinet, særlig på nedre eller midtre del av leggen. Den kan kjennes verkende, brennende eller stikkende, og følger ofte en stripe mer enn ett lite punkt. Området er gjerne ømt ved trykk.
Plagene merkes ofte ved løping, hopping, intervaller, bakkeløp eller lengre turer på hardt underlag. I starten kan smerten komme etter økten eller etter en viss distanse. Etter hvert kan den oppstå tidligere og gjøre det vanskeligere å fullføre trening.
Noen får vondt i starten av aktivitet, men kjenner at smerten avtar når kroppen blir varm. Det betyr ikke nødvendigvis at leggen tåler belastningen godt. Hvis smerten øker etter økten eller dagen etter, kan totalbelastningen fortsatt være for høy.
Leggen kan kjennes stram, øm eller tung, ofte på innsiden eller baksiden av leggen. Stivhet kan merkes de første skrittene om morgenen eller etter ro. Spente eller slitne leggmuskler kan øke draget mot skinnebeinet og bidra til vedvarende plager.
Ved mer uttalte plager kan smerte komme ved vanlig gange, trapper eller mye ståing. Det er et tegn på at leggen ofte trenger lavere belastning en periode. Aktivitet må ikke alltid stoppes helt, men bør tilpasses slik at smerten ikke forverres.
Symptomene ved beinhinnebetennelse varierer fra lette smerter etter trening til plager som merkes i hverdagen. Hvor smerten sitter, når den kommer, og hvordan leggen reagerer samme kveld og neste dag gir nyttig informasjon om belastningstoleranse. Skarp, svært punktvis eller vedvarende smerte bør vurderes nærmere.
Beinhinnebetennelse oppstår som regel når totalbelastningen på leggen blir høyere enn vevet tåler over tid. Det er sjelden én enkelt årsak. Ofte er det kombinasjonen av treningsendring, underlag, sko, restitusjon, styrke og bevegelsesmønster som avgjør.
Når løping, hopping eller marsjering økes for raskt, kan skinnebeinet og vevet rundt få mer belastning enn det rekker å tilpasse seg. Dette gjelder særlig ved flere økter, lengre distanser, høyere fart eller oppstart etter pause.
Mye trening på asfalt, betong, harde gulv, bakker eller trapper kan øke støtbelastningen gjennom leggen. Underlaget er sjelden hele forklaringen, men kan bidra når totalbelastningen allerede er høy.
Slitte sko eller sko som ikke passer foten, underlaget eller aktiviteten kan gjøre at leggen belastes mer. Også brå skobytte kan provosere plager fordi fot og legg trenger tid til å venne seg til ny belastning.
Overpronasjon, plattfot, høy fotbue eller redusert styrke i foten kan påvirke hvordan belastningen fordeles i steget. Dette er ikke nødvendigvis et problem alene, men kan få betydning ved mye løping eller hopping.
Hos Limbra starter behandlingen med en undersøkelse av legg og fot, samt en samtale om treningsvaner og belastning, siden beinhinnebetennelse ofte henger sammen med en rask økning i løping eller annen belastende aktivitet. Terapeuten legger en plan for gradvis tilbakevending til aktivitet, kombinert med øvelser som styrker leggmuskulaturen og bedrer teknikk. Du får også råd om skotøy og eventuelt behov for avlastning i en periode. Behandling blir aktuelt når smertene vedvarer eller kommer tilbake ved belastning, og opplegget følges opp underveis for å unngå tilbakefall.
Terapeutene hos Limbra som jobber med beinhinnebetennelse, bruker blant annet trykkbølgebehandling, kinesiotaping, såletilpassing, løpsanalyse og Dry Needling. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med beinhinnebetennelse. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Målet med behandling er å redusere smerte, finne riktig belastningsnivå og gradvis bygge opp kapasitet i legg, fot, hofte og hele bevegelseskjeden.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved beinhinnebetennelse. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til beinhinnebetennelse. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Velg en øvelse som passer ditt nivå. Stopp hvis smertene øker betydelig eller føles feil.
Milde leggsmerter etter en uvant økt kan ofte roe seg med noen dager redusert belastning. Du bør likevel søke hjelp dersom smerten varer, stadig kommer tilbake eller gjør det vanskelig å trene normalt. Tidlig vurdering kan gjøre det enklere å justere belastningen før plagene blir langvarige.
Beinhinnebetennelse er en belastningsrelatert smerte langs skinnebeinet, ofte kalt medialt tibialt stressyndrom. Den oppstår gjerne når leggen får mer gjentatt belastning enn den tåler, for eksempel ved løping eller hopping. Til tross for navnet er det som regel ikke en vanlig infeksjons- eller betennelsestilstand, men en stressreaksjon i bein og omkringliggende vev.
Typisk kjenner man verkende eller stikkende smerte langs innsiden av leggen, ofte over et litt større område. Smerten kommer gjerne under eller etter løping, og området kan være ømt ved trykk. I starten kan ubehaget avta når du blir varm, men komme tilbake etter økten. Ved mer uttalte plager kan smerten også merkes ved gange eller i hvile.
Ja, mange kan trene, men belastningen bør tilpasses. Aktiviteter som tydelig forverrer smerten, særlig løping og hopping, bør ofte reduseres midlertidig. Alternativ trening som sykling, svømming eller styrkeøvelser kan være aktuelt dersom det ikke øker plagene. En god regel er at leggen ikke skal bli klart verre samme kveld eller dagen etter trening.
Det varierer med hvor irritert leggen er og hvor lenge plagene har vart. Ved milde symptomer kan noen dager med redusert løping være nok. Ved mer uttalte eller langvarige plager kan det ta flere uker før normal belastning tåles. Fullstendig hvile er sjelden den eneste løsningen; gradvis opptrening og kontrollert belastning er vanligvis viktig for å forebygge tilbakefall.
Aktuelle øvelser er ofte tåhev, både med strake og bøyde knær, fotstyrke, balanse, kontrolløvelser for fotbuen og styrke for hofte og sete. Utfall, step-up og ettbeinsøvelser kan være nyttige når smerten tillater det. Øvelsene bør doseres etter smerte og progresjon. For rask økning i repetisjoner, belastning eller hopp kan forverre plagene.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
