Symptomer
Typiske symptomer er smerte på innsiden av albuen, ømhet ved trykk, smerte ved grep, løft og vridning samt redusert grepstyrke.
Symptomer » Skulder / arm / hånd » Golfalbue

Typiske symptomer er smerte på innsiden av albuen, ømhet ved trykk, smerte ved grep, løft og vridning samt redusert grepstyrke.
Plagene skyldes ofte at senefestet belastes mer enn det tåler over tid, for eksempel ved repetitivt arbeid, trening, håndverktøy, racketidretter eller golf.
Golfalbue behandler vi med gradvis styrketrening, manuell behandling og råd om belastning for underarm og albue.
Søk hjelp hvis smertene varer over tid, påvirker arbeid eller trening, grepet blir tydelig svakere, eller hvis smerten kommer etter et fall eller annen skade.
Golfalbue er en belastningsrelatert tilstand som gir smerter på innsiden av albuen, i området der underarmens muskler og sener fester mot knokkelen på albueleddet. Den medisinske betegnelsen er ofte medial epikondylalgi, mens medial epikondylitt fortsatt brukes i dagligtale. Selv om ordet «betennelse» inngår i enkelte betegnelser, handler langvarige plager ofte mer om irritasjon, endret belastningstoleranse og smerte fra senevev enn om en klassisk betennelse. Det betyr at full hvile sjelden er hele løsningen, men at riktig dosert belastning vanligvis er viktig for bedring.
Tilstanden er ikke begrenset til golfspillere. Den kan ramme personer som jobber mye med håndverktøy, løfter og bærer i hverdagen, bruker datamus og tastatur ensidig, trener styrke, klatrer, spiller racketidretter eller gjør gjentatte vridninger med håndledd og underarm. Fellesnevneren er ofte at underarmens bøyemuskler og senefester utsettes for mer belastning enn de rekker å tilpasse seg. Smerten kan starte som lett ømhet etter aktivitet, men kan etter hvert merkes ved helt vanlige oppgaver som å løfte en kopp, bære handleposer, åpne et lokk eller håndhilse.
En god vurdering ser ikke bare på selve albuen. Grepsteknikk, håndleddets bevegelighet, skulderfunksjon, nakkens bidrag, treningsmengde, arbeidsergonomi og restitusjon kan påvirke hvor mye belastning som ender i senefestet på innsiden av albuen. Ved Limbra vurderes dette individuelt, slik at tiltakene kan rettes mot både smertereduksjon og økt tåleevne. Mange blir bedre med justert belastning, målrettede øvelser og gradvis opptrening, men plager som har vart lenge kan trenge tid og strukturert oppfølging.
Smerte på innsiden av albuen er det vanligste tegnet ved golfalbue. Området kan være tydelig ømt å trykke på, og smerten kan kjennes skarp ved bestemte bevegelser eller mer verkende etter bruk. Plagene varierer ofte med belastningen på armen.
Smerten merkes ofte når du griper hardt, løfter, bærer eller vrir med håndledd og underarm. Typiske aktiviteter er å åpne et lokk, bruke verktøy, løfte med håndflaten opp eller bære handleposer. Gjentatte eller tunge grep provoserer gjerne mest.
Plagene kan trekke fra innsiden av albuen og nedover underarmen, særlig langs musklene som bøyer håndledd og fingre. Underarmen kan også kjennes stram, øm eller tung etter bruk. Nummenhet, prikking eller tydelig krafttap bør vurderes nærmere.
Grepet kan kjennes svakere fordi smerte gjør det vanskeligere å holde hardt eller lenge. Det kan påvirke arbeid, trening og hverdagsoppgaver som løfting, bæring, verktøybruk og kjøkkenarbeid. Ved langvarige plager tåler armen ofte mindre før smerten øker igjen.
Albuen og underarmen kan føles stive eller ømme etter hvile, om morgenen eller dagen etter belastning. Smerten kan også komme noen timer etter aktivitet. Dette kan tyde på at mengde, intensitet eller progresjon har vært mer enn vevet tåler akkurat nå.
Symptomer ved golfalbue kommer ofte gradvis og henger gjerne sammen med gjentatte grep, løft eller vridninger. Smerten sitter typisk på innsiden av albuen, men kan påvirke underarm, grepstyrke og daglige aktiviteter. Plagene kan variere fra dag til dag. Riktig tilpasning av belastning og gradvis opptrening er ofte viktig.
Golfalbue oppstår som regel når belastningen på senefestet på innsiden av albuen blir større enn det kroppen tåler over tid. Ofte er det ikke én enkelt årsak, men summen av repetisjon, teknikk, styrke, restitusjon og arbeidsvaner som avgjør om plagene utvikler seg.
Hyppige bevegelser med grep, bøying av håndledd eller vridning av underarm kan irritere senefestet på innsiden av albuen. Dette er vanlig ved håndverktøy, styrketrening, klatring, golf, racketidretter og ensidig arbeid.
Plagene kan komme etter nye øvelser, tyngre vekter, flere treningsøkter eller en periode med mer manuelt arbeid enn vanlig. Sener tilpasser seg ofte saktere enn muskler, og kan reagere når totalbelastningen øker for raskt.
Mye kraft i hånden, bøyd håndledd under løft eller langvarig statisk arbeid kan øke draget i senefestet. Justering av grep, verktøy, arbeidsstilling, pauser og variasjon kan redusere provokasjonen.
Hvis underarm, håndledd, skulder eller øvre rygg ikke bidrar godt i bevegelsen, kan albuen få mer belastning enn den tåler. Opptrening kan derfor også omfatte grepstyrke, skulderkontroll og bevegelsesmønster.
Golfalbue gir smerter på innsiden av albuen og skyldes som regel overbelastning av senefestet for musklene som bøyer håndleddet og fingrene. Vi starter med en grundig undersøkelse av albue, underarm, skulder og nakke for å finne ut hvilke sener som er overbelastet, og for å utelukke nerveplager eller andre årsaker som trenger annen oppfølging.
Senen tåler mer når den belastes riktig, og derfor er gradvis styrketrening grunnmuren i behandlingen. Med manuell terapi og bløtvevsbehandling reduserer vi smerten og bedrer bevegeligheten i albue og underarm. Ved behov supplerer vi med trykkbølgebehandling, dry needling, kinesiotaping og tøying.
Du får et hjemmeprogram og råd om hvordan du kan justere grep, løft og trening i hverdagen. Vi følger opp hvordan senen responderer, og trapper opp belastningen i takt med det.
Det meste av forskningen på seneplager i albuen gjelder tennisalbue, men prinsippene for behandlingen er de samme ved golfalbue. Den amerikanske retningslinjen for fysioterapeuter anbefaler trening og manuell behandling ved seneplager på utsiden av albuen (Lucado et al., 2022). I en randomisert studie ga kortisonsprøyte dårligere resultater etter ett år enn placebo (Coombes et al., 2013). Derfor bygger vi behandlingen på trening og gradvis belastning.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
Kiropraktorene våre undersøker albue, skulder og nakke og behandler ledd og muskulatur som belaster innsiden av albuen.
Fysioterapeutene våre legger opp progressiv styrketrening for underarm og grep og hjelper deg å dosere belastningen i hverdagen.
Naprapatene våre behandler muskulatur og ledd i underarm og albue og gir deg øvelser som gradvis bygger opp senen.
Leter du etter et annet sted?
Finn din klinikkTilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Milde golfalbueplager kan ofte bedres med justert aktivitet, kortvarig avlastning og gradvis opptrening. Det er likevel lurt å få en faglig vurdering når smertene varer, funksjonen reduseres eller du er usikker på hva som belaster albuen.
Golfalbue er smerter fra senefestet på innsiden av albuen, der flere av musklene som bøyer håndledd og fingre fester seg. Tilstanden kalles ofte medial epikondylalgi eller medial epikondylitt. Den skyldes vanligvis at senevevet har blitt irritert eller mindre belastningstolerant etter gjentatt eller for høy belastning.
Navnet kan være misvisende, fordi mange får golfalbue uten å spille golf. Arbeid med grep, løft, vridning og ensidige håndbevegelser er vanlige sammenhenger.
Golfalbue kjennes ofte som smerte eller ømhet på innsiden av albuen. Smerten kan øke når du griper, løfter, vrir håndleddet eller bøyer håndleddet mot motstand. Noen får verking ned i underarmen eller opplever at grepet blir svakere.
Plagene kommer ofte gradvis og kan være milde i starten, men bli mer merkbare etter arbeid, trening eller gjentatte bevegelser. Ved nummenhet, prikking eller tydelig krafttap bør det vurderes om nerver eller andre strukturer er involvert.
Noen milde tilfeller kan roe seg med redusert belastning, bedre variasjon og gradvis tilbakegang til aktivitet. Samtidig kan golfalbue bli langvarig hvis du enten fortsetter å provosere senefestet for mye, eller hviler helt for lenge uten å bygge opp kapasiteten igjen.
Seneplager trenger ofte en balansert tilnærming med tilpasset aktivitet og øvelser. Hvis smertene varer i flere uker, påvirker funksjonen eller stadig kommer tilbake, kan en vurdering gjøre det lettere å finne riktig nivå og progresjon.
Øvelser vurderes best individuelt, men mange har nytte av gradvis styrking av håndledd, grep og underarm. I starten kan rolige statiske øvelser være aktuelle for å finne et nivå albuen tåler. Senere kan treningen utvikles til kontrollerte håndleddsbøy, pronasjon og supinasjon, grepstrening og styrkeøvelser for skulder og arm.
Øvelsene bør ikke gi kraftig forverring etterpå. En fysioterapeut, kiropraktor eller naprapat kan hjelpe med å tilpasse belastning, antall repetisjoner og progresjon.
Du bør søke hjelp hvis smertene ikke bedres etter noen uker med tilpasning, hvis arbeid eller trening blir vanskelig, eller hvis grepet føles tydelig svakere. Søk også vurdering hvis smerten kom etter et fall, slag eller vridning, eller hvis albuen blir hoven, varm, rød eller svært smertefull.
Nummenhet, prikking eller tydelig krafttap bør undersøkes. Ved mistanke om brudd, feilstilling eller alvorlig akutt skade bør du kontakte legevakt, og ved livstruende symptomer ringe 113.
Fysioterapeuter, kiropraktorer og naprapater hos Limbra undersøker golfalbue og lager en plan for opptrening og retur til aktivitet. Ved langvarige seneplager kan behandlingen kombineres med trykkbølge. Du trenger ingen henvisning og kan bestille time på nett ved en av våre 65 klinikker, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.
Skrevet og faglig gjennomgått av

Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
iVi oppdaterer kildene løpende for å sikre at informasjonen er oppdatert.