Frozen shoulder gir vanligvis gradvis økende smerter dypt i skulderen, redusert bevegelighet og vansker med å løfte armen, rotere skulderen eller nå bak ryggen. Både aktive og passive bevegelser blir begrenset, noe som skiller tilstanden fra mange andre skulderplager.
Tilstanden kan oppstå uten kjent utløsende årsak, men kan også utvikle seg etter skade, operasjon, langvarig avlastning eller annen skuldersmerte som gjør at armen brukes mindre. Diabetes, stoffskiftesykdom, alder rundt 40-60 år og hormonelle faktorer kan øke risikoen.
Frozen shoulder behandler vi med tilpasset tøyning, leddmobilisering og trening, i samarbeid med lege ved behov for kortisoninjeksjon.
Du bør få skulderen vurdert hvis den blir gradvis stivere, nattesmerter påvirker søvnen, du mister funksjon i arbeid eller hverdag, eller du er usikker på om plagene faktisk er frozen shoulder.
Frozen shoulder, eller adhesiv kapsulitt, er en tilstand der leddkapselen rundt skulderleddet blir irritert, fortykket og mindre elastisk. Skulderleddet er normalt svært bevegelig, men er avhengig av at kapsel, muskler, sener og leddflater kan gli og bevege seg fritt. Når kapselen blir stram, kan det oppleves som om skulderen gradvis «låser seg».
Resultatet er smerter og tydelig nedsatt bevegelighet, ofte særlig ved utoverrotasjon, løft av armen ut til siden og bevegelse bak ryggen. Tilstanden kalles ofte frossen skulder fordi mange beskriver at skulderen føles fastlåst. Den medisinske betegnelsen adhesiv kapsulitt viser til at kapselen blir betent eller irritert og kan danne strammere bindevev.
Det betyr ikke nødvendigvis at skulderen er skadet på en farlig måte, men det kan være svært plagsomt og funksjonshemmende. Mange får problemer med enkle hverdagsbevegelser som å ta på jakke, feste bilbelte, vaske håret, strekke seg etter noe i et skap eller ligge på den vonde siden. Frozen shoulder utvikler seg som regel gradvis og følger ofte et forløp med tre overlappende faser. Først kommer en smertefase, der skulderen blir mer øm og smertefull over uker eller måneder. Deretter kommer en stivhetsfase, der smertene kan roe seg noe, men bevegeligheten er betydelig redusert. Til slutt følger en opptiningsfase, der skulderen gradvis kan beveges mer igjen. Varigheten varierer mye; noen merker bedring i løpet av måneder, mens andre har plager i ett til tre år.
Smerten kommer ofte snikende som verk eller dyp ømhet i skulderen. Den kan merkes ved løft, rotasjon eller når armen føres bak ryggen, og i tidlig fase også i hvile. Noen kjenner stråling ned i overarmen.
Stivhet er typisk ved frozen shoulder og gjelder ofte flere retninger. Utoverrotasjon blir gjerne tidlig begrenset, før det også blir vanskeligere å løfte armen ut til siden eller nå bak ryggen. Skulderen kan føles som den stopper brått.
Mange får mer smerter om natten, særlig i den tidlige smertefasen. Det kan være vondt å ligge på den berørte siden, men også på motsatt side hvis armen trekker i skulderen. Avbrutt søvn kan gjøre plagene mer krevende.
Påkledning og stell kan bli tungvint når skulderen ikke roterer eller løftes som før. Det kan være vanskelig å ta på jakke, feste BH, vaske håret, barbere seg eller hente noe høyt oppe. Mange kompenserer med nakke og skulderblad.
Selv om hvilesmerten avtar, kan bestemte bevegelser fortsatt gi et brått hugg. Det skjer ofte ved raske rykk, ytterstilling eller når armen plutselig kommer ut fra kroppen. Smerten henger ofte sammen med en irritert og stram leddkapsel.
Frozen shoulder gir ofte en kombinasjon av smerte, stivhet og redusert bruk av armen. Plagene utvikler seg vanligvis gradvis, men kan også komme etter fall, operasjon eller en periode med lite skulderbruk. Symptomene varierer med fase og kan ligne andre skuldertilstander. En undersøkelse kan bidra til å vurdere hva som passer best med plagene dine.
Frozen shoulder kan oppstå uten en tydelig utløsende hendelse, men flere faktorer kan øke risikoen. Ofte handler det om en kombinasjon av kapselirritasjon, redusert bruk av skulderen, underliggende risikofaktorer og kroppens individuelle reaksjon. Å kjenne til mulige årsaker er nyttig, men det er ikke alltid mulig å peke på én bestemt grunn.
Hos mange utvikler frozen shoulder seg uten en tydelig skade eller hendelse. Leddkapselen kan gradvis bli irritert, tykkere og strammere, slik at skulderen mister bevegelighet over uker eller måneder.
Fall, slag eller annen skulderskade kan føre til smerte og mindre bruk av armen. Hvis skulderen holdes mye i ro over tid, kan kapselen bli strammere og stivheten øke.
Bruk av fatle, operasjon, brudd eller sykdomsperioder der armen beveges lite kan øke risikoen for stiv skulder. Opptrening bør tilpasses eventuelle medisinske restriksjoner og hvor irritert skulderen er.
Diabetes type 1 og type 2 er kjente risikofaktorer for frozen shoulder, og noen får et mer langvarig forløp. Stoffskiftesykdom og hormonelle faktorer kan også bidra til økt risiko.
Ved frozen shoulder blir leddkapselen i skulderen betent og stiv, og skulderen blir både vond og vanskelig å bevege. Plagene går gjerne gjennom en smertefull fase og en stiv fase før bevegeligheten gradvis kommer tilbake. Vi starter med en grundig undersøkelse for å skille frozen shoulder fra andre skulderplager, og ved behov bruker vi diagnostisk ultralyd.
Behandlingen tilpasser vi etter hvor irritert skulderen er. Med manuell terapi og leddmobilisering bedrer vi bevegeligheten, og tøying doserer vi slik at den ikke provoserer smerten. Ved behov supplerer vi med trykkbølgebehandling og kinesiotaping. I den smertefulle fasen kan en kortisoninjeksjon fra lege være et godt tillegg, og da samarbeider vi med legen.
Gjennom rehabilitering får du et hjemmeprogram for bevegelighet og styrke som trappes opp etter hvert som skulderen tåler mer. Vi følger opp jevnlig og forklarer hva som er normalt i de ulike fasene.
Den amerikanske retningslinjen for frozen shoulder anbefaler informasjon til pasienten, tøyning tilpasset hvor irritert skulderen er, og leddmobilisering (Kelley et al., 2013). En metaanalyse fant at kortisoninjeksjon i leddet tidlig i forløpet, hos pasienter som har hatt plagene i under ett år, gir bedre resultater, og at den bør kombineres med et hjemmeøvelsesprogram (Challoumas et al., 2020).
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
Kiropraktorene våre behandler skulder, nakke og brystrygg med mobilisering for å bedre bevegeligheten.
Fysioterapeutene våre legger opp et trinnvis program for bevegelighet og styrke og følger deg gjennom de ulike fasene.
Naprapatene våre bedrer bevegeligheten i skulderen med leddmobilisering og bløtvevsbehandling og gir deg tilpassede øvelser.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Frozen shoulder er som regel ikke farlig, men plagene kan være langvarige og ha stor innvirkning på søvn, arbeid og livskvalitet. En vurdering kan være nyttig tidlig i forløpet for å avklare om det dreier seg om frozen shoulder, en annen skuldertilstand eller smerter som kommer fra nakke eller andre strukturer. Jo mer målrettet rådene er, desto lettere er det ofte å håndtere fasene uten unødvendig irritasjon.
Ved frozen shoulder er det typisk at både aktive og passive bevegelser i skulderen blir tydelig begrenset, særlig utoverrotasjon og løft ut til siden. Ved mange andre skulderplager kan det gjøre vondt å løfte armen selv, men terapeuten kan ofte bevege skulderen lenger når du slapper av. Frozen shoulder har også ofte et gradvis forløp med smertefase, stivhetsfase og opptiningsfase. En undersøkelse er viktig fordi behandling og prognose kan være annerledes ved andre skuldertilstander.
Varigheten varierer mye. Mange opplever et forløp på ett til tre år, men fasene kan være kortere eller lengre fra person til person. Smertefasen kan vare i måneder, stivhetsfasen kan også være langvarig, og opptiningen skjer ofte gradvis. Selv om frozen shoulder ofte er selvbegrensende, betyr det ikke at du bare må vente passivt. Tilpasset oppfølging kan bidra til bedre smertemestring, mindre funksjonstap og tryggere tilbakeføring til aktivitet.
Ja, men treningen bør tilpasses fasen og irritasjonsnivået. I smertefasen er lette, kontrollerte bevegelser ofte bedre enn hard tøyning eller tung styrketrening. I stivhets- og opptiningsfasen kan bevegelighetstrening og gradvis styrkeoppbygging økes mer systematisk. En vanlig feil er å presse skulderen hardt gjennom sterke smerter, noe som kan gi mer irritasjon. En terapeut kan hjelpe deg å finne riktig mengde, type og progresjon.
Frozen shoulder går ofte gradvis over, men det kan ta lang tid. Mange får betydelig bedring selv uten omfattende behandling, men smerte, søvnvansker og funksjonsbegrensning kan gjøre forløpet krevende. Hos noen blir ikke bevegeligheten helt som før. Behandling og veiledning kan være nyttig for å redusere smerte, bevare funksjon, unngå uhensiktsmessig immobilisering og gi en trygg plan gjennom fasene. Tidlig vurdering er særlig nyttig hvis du er usikker på diagnosen.
Kortisoninjeksjon kan være aktuelt for enkelte, særlig i en smertefull tidlig fase, men det vurderes av lege og bør ses i sammenheng med symptomer, helsehistorikk og andre tiltak. Injeksjon er ikke nødvendig for alle, og effekten kan variere. For mange er kombinasjonen av god informasjon, smertelindring, tilpasset bevegelse og belastningsstyring viktig uansett. Hos Limbra kan vi vurdere funksjon og gi råd om når det kan være hensiktsmessig å diskutere medisinske alternativer med fastlege.
Kiropraktorer, naprapater, fysioterapeuter og osteopater hos Limbra undersøker og behandler frozen shoulder. Du trenger ingen henvisning og kan bestille time på nett ved en av våre 65 klinikker, blant annet i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
