Meny

Migreneanfall

Et migreneanfall kan gi pulserende eller dunkende hodepine, kvalme, lys- og lydømfintlighet og tydelig behov for ro. Anfallene følger ofte et gjenkjennelig mønster, men kan variere i styrke, varighet og om aura oppstår. Søvn, stress, hormoner, sanseinntrykk og belastning i nakke eller kjeve kan påvirke terskelen hos noen. Hos Limbra kan vi vurdere muskel- og belastningsfaktorer, gi råd og tilpasse skånsomme tiltak der det er relevant.
Migrene, Migreneanfall

Raske fakta

Symptomer

Vanlige tegn er ensidig eller pulserende smerte, kvalme, aura, lysfølsomhet og forverring ved fysisk aktivitet.

Årsaker

Migrene kan påvirkes av søvn, stress, hormoner, matrytme, sanseinntrykk, arv og hos noen spenninger i nakke eller kjeve.

Behandling

Limbra kan bidra med vurdering av muskel- og belastningsfaktorer, råd, øvelser og skånsom manuell behandling der det er relevant.

Når man skal søke hjelp

Søk raskt hjelp ved plutselig ekstrem hodepine, nevrologiske symptomer, feber og nakkestivhet, hodeskade eller annerledes anfall.

Hva er Migreneanfall?

Et migreneanfall er den enkelte episoden med kraftig, ofte bankende hodepine som kjennetegner migrene. Anfallet kan vare fra noen timer til flere døgn. Det går gjerne gjennom ulike faser: først en forvarselsfase med tretthet eller humørendring, deretter noen ganger en synsforstyrrelse rett før smertene starter, så selve smertefasen og til slutt en periode med utmattelse etterpå.

Under selve anfallet opplever mange at smerten forverres av lys, lyd eller bevegelse, og kvalme er vanlig. Mange trekker seg unna og har behov for ro og mørke til anfallet gir seg. Hva som utløser det enkelte anfallet varierer, og det er ikke alltid mulig å peke på én bestemt årsak der og da.

Selv om migreneanfall er del av en langvarig tilstand, er det nyttig å se på hvert anfall for seg. Hvordan det starter, hvor lenge det varer og hva som lindrer akkurat dette anfallet, gir verdifull informasjon om ditt eget mønster. Noen kjenner igjen tidlige varseltegn i timene før smertene setter inn, mens andre opplever at anfallet kommer helt uten forvarsel. Denne variasjonen gjør at ett og samme anfall sjelden forløper helt likt fra gang til gang, og styrken kan også svinge betydelig fra ett anfall til det neste.

Symptomer

Pulserende eller bankende hodepine

Smerten beskrives ofte som pulserende, bankende eller dunkende. Den kan sitte på en side, i tinning, panne, bak øyet eller i hele hodet. Mange merker at bevegelse, trapper, bøying eller hoste gjør hodepinen tydelig verre.

Kvalme, oppkast og sanseømfintlighet

Kvalme er vanlig, og noen kaster opp under anfallet. Lys, lyd, lukt, skjermbruk eller prat kan forsterke plagene og gjøre det vanskelig å fungere. Mange får behov for et mørkt, stille rom og hvile til anfallet roer seg.

Aura eller synsforstyrrelser

Aura kan gi forbigående synsforstyrrelser som flimring, lysglimt, sikksakklinjer, blinde flekker eller uklart syn. Noen får prikking, nummenhet eller vansker med å finne ord. Nye, langvarige eller kraftige nevrologiske symptomer bør vurderes medisinsk.

Forverring ved aktivitet og behov for ro

Migrene blir ofte verre når kroppen er i aktivitet eller sanseinntrykkene er sterke. Vanlige oppgaver som møter, butikk, lett trening eller skjermarbeid kan bli vanskelige. Mange må redusere lys, lyd og bevegelse og legge seg ned.

Stiv nakke, kjevepress eller spenninger rundt hodet

Stiv nakke, øm øvre rygg eller kjevepress kan komme før, under eller etter et migreneanfall. Noen våkner med ømme kjevemuskler eller trykk rundt tinning og panne. Slike belastningsfaktorer kan vurderes, uten at de alene forklarer migrenen.

Migreneanfall kan variere i styrke, varighet og symptombilde. En hodepinedagbok kan hjelpe deg å se sammenhenger med søvn, måltider, stress, hormoner, skjermbruk, alkohol, trening, nakkespenning og medisinbruk. Ved kjent migrene kan tidlig ro og anbefalte tiltak være nyttig. Nye eller avvikende symptomer bør vurderes av lege.

Høres dette kjent ut?

  • Pulserende hodepine
  • Kvalme eller oppkast
  • Lys- og lydømfintlighet
  • Aura eller synsfenomener
  • Behov for mørke og hvile

Årsaker

Migreneanfall kan påvirkes av flere faktorer samtidig. Hos Limbra vurderer vi særlig de delene av helhetsbildet som handler om belastning, funksjon og bevegelsesapparatet, samtidig som medisinske røde flagg skal tas på alvor.

Uregelmessig søvn

For lite søvn, urolig søvn eller store endringer i døgnrytme kan senke terskelen for migreneanfall hos mange. Noen får også anfall når kroppen går fra høyt press til hvile, for eksempel i helg eller ferie.

Stress og sansebelastning

Høyt stressnivå, mye skjermbruk, sterkt lys, støy eller kraftige lukter kan bidra til at nervesystemet blir mer sensitivt. Dette kan også henge sammen med økt muskelspenning, kjevepress og dårligere restitusjon.

Matrytme og hormoner

Uregelmessige måltider, lavt væskeinntak og alkohol kan være utløsende faktorer for noen. Hormonelle svingninger, særlig rundt menstruasjon, graviditet eller overgangsalder, kan også påvirke anfallsmønsteret.

Nakke og kjevebelastning

Stivhet i nakke, skuldre eller kjevepress kan hos enkelte bidra til hodepinefølelse rundt tinning, panne eller bak øyet. Det betyr ikke at migrene bare kommer fra muskler og ledd, men slike faktorer kan være relevante å kartlegge.

Behandlinger

Når du kommer til Limbra med migreneanfall, ser terapeuten på hva som skjedde rett før og under de siste anfallene dine. Denne informasjonen brukes til å identifisere mulige utløsere og tidlige varseltegn du selv kan lære å kjenne igjen. Behandlingen kan omfatte manuell behandling av nakke og skuldre, øvelser og konkrete råd om hvordan du håndterer et anfall når det først kommer, for eksempel med hensyn til ro, hvile og gradvis tilbakevending til aktivitet. Ved behov for anfallsdempende medisiner henvises du videre til lege.

Riktig hjelp. Nær deg.

Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.

  • Kiropraktor

    En kiropraktor hos Limbra kan være aktuell dersom migreneanfallene opptrer sammen med nakkesmerter, stivhet, øvre ryggplager, hodepine fra nakkeområdet eller funksjonsendringer i bevegelsesapparatet. Kiropraktoren kan undersøke leddbevegelighet, muskeltonus, smerteutbredelse, nevrologiske tegn og hvordan nakke, skuldre og rygg belastes i hverdagen. Behandlingen kan omfatte skånsom leddmobilisering, manuelle teknikker, muskelbehandling, øvelser og råd om arbeidsstilling, skjermbruk og pauser.

    Ved migrene er kiropraktor ikke en erstatning for lege eller nevrologisk vurdering, og sterke eller nye nevrologiske symptomer skal vurderes medisinsk. Dersom funnene tyder på at fysioterapeut, naprapat, tannlege eller lege er mer relevant, hjelper vi deg videre til riktig nivå.

    Les mer om Kiropraktor
  • Fysioterapeut

    En fysioterapeut hos Limbra kan være særlig relevant når migreneanfall påvirkes av belastning, stress, trening, arbeidshverdag, pustemønster eller langvarige spenninger i nakke og skuldre. Fysioterapeuten kan hjelpe med å dosere aktivitet mellom anfall, tilpasse styrke- og utholdenhetstrening, finne pauserutiner og bygge opp toleranse uten at du stadig går over grensen. Tiltak kan inkludere øvelser for nakke, skuldre og øvre rygg, avspenningsstrategier, ergonomisk veiledning, pustearbeid og gradvis tilbakeføring til trening eller arbeid.

    Ved pågående kraftig anfall er hvile og medisinsk anbefalt anfallsbehandling ofte viktigere enn fysisk oppfølging. Fysioterapi vurderes derfor individuelt, som et supplement når belastningsfaktorer er relevante, ikke som en generell migrenebehandling for alle.

    Les mer om Fysioterapeut
  • Naprapat

    En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd og bevegelsesmønstre som kan bidra til spenninger rundt nakke, kjeve, skuldre og øvre rygg hos personer med migreneanfall. Naprapatens arbeid kan være aktuelt når du samtidig har stivhet, ømhet, kjevepress, arbeidsrelaterte spenninger eller tilbakevendende spenningshodepine i tillegg til migrenemønsteret. Behandling kan omfatte bløtvevsteknikker, mobilisering, tøyninger, øvelser, avlastningsråd og strategier for bedre variasjon i hverdagen.

    Naprapat er ikke førstevalg ved nye nevrologiske symptomer, akutt annerledes hodepine, feber, hodeskade eller mistanke om sykdom som krever medisinsk utredning. I slike situasjoner skal lege, legevakt eller 113 vurderes før manuell behandling.

    Les mer om Naprapat

Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk

Når man skal søke hjelp

Hodepine og migrene er vanlig, men noen symptomer kan tyde på tilstander som må vurderes raskt. Limbra kan hjelpe med muskel- og belastningsrelaterte faktorer når det er trygt og relevant, men fysisk behandling skal ikke forsinke medisinsk vurdering ved røde flagg. Ta kontakt med lege, legevakt eller 113 ut fra alvorlighetsgrad dersom symptomene er akutte, uvanlige eller raskt forverres.

  • Kontakt Limbra ved gjentatte anfall med nakke-, skulder- eller kjeveplager.
  • Kontakt fastlege ved hyppigere, kraftigere eller tydelig annerledes migreneanfall.
  • Søk legevakt ved feber, nakkestivhet, hodeskade eller ny nevrologisk påvirkning.
  • Ring 113 ved plutselig ekstrem hodepine, lammelse, forvirring eller akutt synstap.

Basert på symptomene dine, hjelper vi deg med å finne riktig terapeut.

Vil du ha hjelp til å forstå mulige belastningsfaktorer rundt migreneanfallene dine? Bestill time hos Limbra, så vurderer vi hva som kan være relevant og trygt for deg.

Vanlige spørsmål om Migreneanfall

Hva er forskjellen på migreneanfall og vanlig hodepine?

Migreneanfall er ofte mer funksjonsnedsettende enn vanlig forbigående hodepine. Smerten er ofte pulserende eller bankende, kan sitte på én side av hodet og blir ofte verre ved aktivitet. Kvalme, oppkast, lysømfintlighet, lydømfintlighet og behov for å ligge i mørkt rom er vanlig.

Spenningshodepine kjennes oftere som trykk eller stramming rundt hodet og gir vanligvis mindre kvalme. Det finnes likevel overlapp, og noen har flere hodepinetyper samtidig. Ved nye eller annerledes symptomer bør lege vurdere plagene.

Kan migreneanfall komme fra nakken?

Migrene regnes ikke som en tilstand som enkelt kan forklares med at den bare kommer fra nakken. Samtidig kan nakkeplager være en relevant del av bildet hos noen. Stivhet, ømhet, skjermbelastning, stressrelaterte spenninger eller redusert bevegelighet i nakke og øvre rygg kan bidra til ubehag før, under eller etter anfall.

Hos Limbra kan vi undersøke om slike faktorer virker relevante for deg, og vurdere skånsomme tiltak. Ny, kraftig eller uvanlig hodepine skal vurderes medisinsk først.

Hva er migrene med aura?

Migrene med aura betyr at du får forbigående nevrologiske symptomer før eller under anfallet. Vanligst er synsfenomener som flimring, lysglimt, sikksakklinjer, blinde flekker eller uklart syn. Noen får prikking, nummenhet eller vansker med å finne ord.

Aura kan være skremmende, særlig første gang. Nye, annerledes, langvarige eller kraftige aurasymptomer bør vurderes av lege. Ved svakhet, talevansker, forvirring, akutt synstap eller symptomer som ikke går over, må legevakt eller 113 kontaktes.

Hvilke utløsere er vanlige ved migreneanfall?

Vanlige utløsere kan være lite søvn, uregelmessige måltider, væskemangel, stress, avspenning etter stress, alkohol, hormonelle svingninger, sterkt lys, støy, lukter, intens skjermbruk og hard fysisk anstrengelse. Hos noen kan også nakkespenning, kjevepress eller langvarige statiske arbeidsstillinger bidra til at terskelen blir lavere.

Ikke alle reagerer på det samme, og for strenge unngåelsesregler kan gjøre hverdagen unødvendig begrenset. En hodepinedagbok kan være nyttig for å se dine egne mønstre over tid.

Kan fysisk behandling hjelpe ved migreneanfall?

Fysisk behandling kurerer ikke nødvendigvis migrene og erstatter ikke medisinsk oppfølging. Den kan likevel være aktuell som supplement når undersøkelsen viser at nakke, kjeve, skuldre, rygg, muskelspenninger, pust, stress eller belastningsmønstre kan bidra til plagene.

Hos Limbra vurderes tiltak individuelt og kan omfatte råd, øvelser, avspenning, belastningsstyring og skånsom manuell behandling. Ved pågående kraftig anfall, nye nevrologiske symptomer eller annerledes hodepine skal medisinsk vurdering prioriteres før manuell behandling.

Faglig gransket av

Denne artikkelen er faglig gjennomgått og kvalitetssikret av en av våre terapeuter for å sikre at innholdet er oppdatert, korrekt og i tråd med gjeldende kunnskap.

Skrevet og faglig gjennomgått av

Vegard Foyn
Vegard Foyn
Naprapat på Lillestrøm | Storgata

Kilder og referanser

Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.