Symptomer
Spenningshodepine gir ofte trykkende eller strammende smerte i panne, tinninger, bakhode eller bak øynene. Migrene gir ofte pulserende smerte, gjerne på én side, og kan ledsages av kvalme, lysfølsomhet, lydfølsomhet eller aura.
Spenningshodepine gir ofte trykkende eller strammende smerte i panne, tinninger, bakhode eller bak øynene. Migrene gir ofte pulserende smerte, gjerne på én side, og kan ledsages av kvalme, lysfølsomhet, lydfølsomhet eller aura.
Hodepine kan skyldes flere forhold, blant annet stress, søvn, skjermbruk, nakke- og kjevespenninger, dehydrering, hormonelle svingninger, synsbelastning, medisiner eller underliggende sykdom. Migrene har ofte en nevrologisk komponent og kan trigges av ulike faktorer.
Tiltak kan omfatte råd om aktivitet, søvn og belastning, øvelser, manuell behandling av nakke og kjeve, avspenning og kartlegging av triggere. Ved migrene kan medisinsk vurdering og medikamentell behandling være aktuelt i tillegg.
Bestill time hvis hodepine kommer ofte, påvirker hverdagen, endrer mønster eller er knyttet til nakkeplager. Søk akutt medisinsk hjelp ved plutselig og svært kraftig hodepine, nevrologiske symptomer, feber og nakkestivhet, eller hodepine etter hodeskade.
Hodepine er et samlebegrep for smerter eller ubehag i hodet, ansiktet eller øvre del av nakken. Plagene kan være kortvarige og milde, men kan også bli hyppige, langvarige og hemmende. Mange opplever at hodepine henger sammen med stress, søvn, stillesittende arbeid, skjermbruk eller spenninger i nakke, skuldre og kjeve. Migrene er ikke bare en kraftig hodepine.
Det er en nevrologisk tilstand som ofte kommer i anfall, og som kan gi pulserende smerte, kvalme, oppkast, lys- og lydfølsomhet og behov for ro. Noen får aura før eller under anfallet, for eksempel synsforstyrrelser, prikking eller nummenhet. Migrene kan forverres av fysisk aktivitet og kan vare fra timer til flere døgn. Spenningshodepine er en av de vanligste hodepineformene.
Den beskrives ofte som et stramt bånd rundt hodet, trykk i pannen, smerter i tinningene eller verk i bakhodet. Den er vanligvis mild til moderat, men kan bli plagsom når den kommer ofte. Nakkestivhet, kjevespenninger og ømme muskler kan være en del av bildet.
Smerten kjennes ofte som et jevnt trykk eller en stramming rundt hodet. Den kan sitte i pannen, tinningene, bakhodet eller bak øynene, og kan øke ved stress, skjermbruk, lite søvn eller spenninger i nakke og kjeve.
Migrene gir ofte dunkende eller pulserende smerte, vanligvis på en side av hodet. Smerten kan bli verre ved bevegelse eller fysisk aktivitet, og kan skifte side fra anfall til anfall. Noen har også ømhet i nakke eller tinning.
Kvalme er vanlig ved migrene og kan komme før, under eller etter hodesmerten. For noen blir det vanskelig å spise, jobbe, lese eller være i aktivitet. Oppkast kan forekomme og kan gjøre anfallet mer utmattende.
Ved migrene kan normalt lys, skjermlys, lyd eller sterke lukter oppleves som plagsomt. Mange får behov for å trekke seg tilbake til et mørkt og rolig rom. Følsomheten kan vare gjennom anfallet og noen timer etterpå.
Aura kan gi synsforstyrrelser som flimring, sikksakkmønster eller blindsoner. Noen opplever prikking, nummenhet eller forbigående språk- og konsentrasjonsvansker. Ny, uvanlig, kraftig eller langvarig aura bør vurderes av lege.
Hodepine og migrene kan arte seg svært forskjellig fra person til person. Noen har korte og milde episoder, mens andre får anfall som påvirker arbeid, søvn og sosialt liv. Mønster, varighet, utløsende faktorer og ledsagende symptomer er viktig å kartlegge for å finne riktige tiltak.
Hodepine og migrene kan ha flere årsaker. Ofte er det ikke én enkelt forklaring, men en kombinasjon av belastning, livsstil, nevrologisk sårbarhet og individuelle triggere.
Langvarig stress kan øke muskelspenninger i nakke, skuldre, tinninger og kjeve. Hos mange kan dette bidra til trykkende eller strammende hodepine.
Stivhet, nedsatt bevegelighet eller overbelastning i nakke og kjeve kan gi smerter som kjennes i hodet. Tanngnissing og kjevespenning kan også være medvirkende.
For lite søvn, uregelmessig søvn eller brå endringer i døgnrytmen kan utløse hodepine eller migreneanfall. Noen merker også plager etter både for lite og for mye søvn.
Langvarig skjermarbeid, få pauser og ugunstig arbeidsstilling kan bidra til hodepine, særlig utover dagen. Uoppdagede synsproblemer kan også øke belastningen.
Hos Limbra begynner behandlingen med en samtale om hvordan hodepinen oppleves, hvor ofte den kommer og hva som ser ut til å utløse den. Terapeuten undersøker nakke, skuldre og kjeve, siden spenninger her ofte spiller inn ved både spenningshodepine og migrene. Behandlingen kan omfatte øvelser for nakke og holdning, avspenningsteknikker og råd om søvn, stress og andre vaner som påvirker hodepinen. Dette blir særlig aktuelt når hodepinen opptrer ofte eller påvirker arbeid og hverdag, og opplegget tilpasses underveis etter hvordan symptomene utvikler seg.
Terapeutene hos Limbra som jobber med hodepine og migrene, bruker blant annet trykkbølgebehandling, Dry Needling, manuell terapi og kinesiotaping. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med hodepine og migrene. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Riktig behandling avhenger av type hodepine, varighet, hyppighet, triggere og funn ved undersøkelse. Hos Limbra kombinerer vi ofte praktiske råd, øvelser og manuelle tiltak når dette er relevant.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved hodepine og migrene. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til hodepine og migrene. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Hodepine som kommer sjelden og går over av seg selv er ofte ufarlig, men hyppige, kraftige eller endrede plager bør vurderes. Det samme gjelder hodepine som påvirker søvn, arbeid, trening eller sosialt liv.
Hodepine er et bredt begrep for smerter i hodet. Migrene er en bestemt hodepinetilstand som ofte kommer i anfall og kan gi pulserende smerte, kvalme, lys- og lydfølsomhet eller aura. Spenningshodepine kjennes oftere som trykk eller stramming.
Spenningshodepine beskrives ofte som et stramt bånd rundt hodet, trykk i pannen eller verk i bakhodet. Den kan henge sammen med stress, nakke- og skulderspenninger, skjermbruk eller lite variasjon i arbeidsstilling.
Ja, plager i nakke og øvre rygg kan bidra til hodepine hos noen. Stivhet, ømme muskler eller nedsatt bevegelighet kan gi smerter som trekker opp mot bakhodet, tinningene eller pannen.
Aura er forbigående sanseforstyrrelser som kan komme før eller under et migreneanfall. Vanlige eksempler er flimring, sikksakkmønster, blindsoner, prikking eller nummenhet. Ny eller uvanlig aura bør vurderes av lege.
Utløsere varierer. Mange opplever sammenheng med søvnmangel, stress, hormonelle endringer, alkohol, uregelmessige måltider, dehydrering, sterkt lys, lukt eller belastning. En hodepinedagbok kan hjelpe med å finne mønstre.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
