Symptomer
Mange opplever smerte ved belastning, trapper, knebøy, løping eller etter å ha sittet lenge. Hevelse, stivhet, klikking, låsning eller en følelse av at kneet svikter kan også forekomme.
Mange opplever smerte ved belastning, trapper, knebøy, løping eller etter å ha sittet lenge. Hevelse, stivhet, klikking, låsning eller en følelse av at kneet svikter kan også forekomme.
Knesmerter kan skyldes overbelastning, irritasjon i sener eller slimposer, meniskskade, korsbånds- eller leddbåndsskade, patellofemorale plager, artrose eller smerter som påvirkes av hofte, fot eller rygg.
Behandling tilpasses årsak, varighet og aktivitetsnivå. Aktuelle tiltak kan være veiledning, gradert belastning, styrke- og mobilitetsøvelser, manuelle teknikker, taping eller andre tiltak ved utvalgte langvarige senetilstander.
Søk vurdering ved vedvarende smerter, tydelig hevelse, redusert funksjon, smerter som forverres, eller hvis kneet føles ustabilt. Akutt kraftig skade, feber, rødhet eller manglende evne til å belaste bør vurderes raskt av helsepersonell.
Kneet er kroppens største ledd og utsettes for store krefter i hverdagsbevegelser som gange, trappegang, reise seg fra stol og løft. Ved idrett, løping, hopp og retningsforandringer øker belastningen ytterligere. Derfor kan kneet reagere både på enkeltstående skader og på belastning som bygger seg opp over tid. Smerter i kne er ikke én diagnose, men et symptom.
Smerten kan sitte foran rundt kneskålen, på innsiden, på utsiden, bak i knehasen eller dypere inne i leddet. Plassering, varighet, hevelse, aktivitetsutløsning og hvordan kneet kjennes ved belastning gir viktig informasjon om hva som kan være involvert. Akutte knesmerter oppstår ofte etter vridning, fall, takling eller et tydelig overtråkk i kneet. Da kan leddbånd, menisk, korsbånd, kneskål eller benstrukturer være påvirket.
Slike skader kan gi rask smerte, hevelse, instabilitet og redusert bevegelighet, og bør vurderes hvis funksjonen er tydelig nedsatt.
Smerten merkes ofte ved gange, løping, trapper, knebøy eller når du reiser deg fra stol. Den kan sitte foran, på innsiden, utsiden eller bak i kneet, og kan være skarp, verkende eller trykkende avhengig av belastning og vev som er irritert.
Hevelse kan komme raskt etter en vridning eller et fall, eller gradvis etter aktivitet. Kneet kan kjennes stramt, varmt eller fullt av væske, og det kan bli vanskeligere å bøye eller strekke leddet normalt.
Stivhet kan gjøre det tungt å bøye kneet helt eller strekke det ut. Mange merker dette om morgenen, etter stillesitting eller etter mer belastning enn vanlig. Stivheten kan påvirke gange, trappegang og evnen til å sitte på huk.
Klikking, knasing eller krepitasjon fra kneet er vanlig og er ofte ufarlig når det ikke gir smerte. Hvis lydene kommer sammen med hevelse, smerte, låsning eller redusert funksjon, kan det tyde på irritasjon eller mekaniske forhold i leddet.
Kneet kan oppleves som om det hekter seg opp, glipper i bevegelsen eller ikke følger normalt. Ekte låsning, der kneet ikke kan bøyes eller strekkes helt, bør vurderes, særlig hvis det oppstår etter skade eller sammen med hevelse.
Knesmerter kan vise seg ulikt avhengig av hvor i kneet smerten sitter, hvordan plagene startet og hva som provoserer dem. Belastningssmerte, hevelse, stivhet, lyder og låsning gir nyttig informasjon ved undersøkelse. Ved tydelig funksjonstap, økende hevelse eller smerter etter skade er det lurt å få kneet vurdert.
Knesmerter kan ha flere årsaker, og samme symptom kan komme fra ulike strukturer. En klinisk vurdering handler om å se mønsteret: hvordan smerten startet, hvor den sitter, hva som provoserer den og hvilke funksjoner som er påvirket.
Fall, taklinger, vridninger og brå retningsendringer kan påvirke menisk, leddbånd, korsbånd eller kneskål. Slike skader gir ofte tydelig smerte, hevelse og vansker med å belaste kneet.
Mer løping, hopp, bakker, knebøy eller fysisk arbeid enn kroppen er vant til kan irritere sener, muskler og ledd. Smertene kommer ofte gradvis og øker ved aktivitet.
Smerter foran i kneet kan henge sammen med hvordan kneskålen belastes i samspill med lårmuskulatur, hofte og fot. Plagene merkes ofte i trapper, ved knebøy eller etter å ha sittet lenge.
Smerter i senen under eller rundt kneskålen kan oppstå ved gjentatt hopping, sprint, styrketrening eller raske belastningsøkninger. Dette krever ofte gradvis og planlagt opptrening over tid.
Behandling bør tilpasses funn, smertegrad, funksjonsnivå og mål. Hos Limbra kombinerer våre terapeuter ofte rådgivning, øvelser og manuelle tiltak for å redusere smerte, øke kapasitet og gjøre deg tryggere i aktivitet. Hos Limbra kan også andre behandlere og tilbud være relevante, for eksempel Personlig trener, avhengig av klinikk, funn og hva du ønsker hjelp med. Ved røde flagg eller mistanke om sykdom bør lege eller legevakt vurdere deg først.
Terapeutene hos Limbra som jobber med smerter i kne, bruker blant annet trykkbølgebehandling, manuell terapi, kinesiotaping, rehabilitering og såletilpassing. Hvilke metoder som passer for deg, avgjør vi sammen etter undersøkelsen.
Les om våre profesjoner og finn en klinikk der du bor.
En kiropraktor hos Limbra kan undersøke hvordan ledd, muskler og nervesystem kan henge sammen med smerter i kne. Vurderingen kan omfatte bevegelse, funksjon, smerteutbredelse og tegn til nervepåvirkning. Behandling kan inkludere leddjustering, mobilisering, muskelbehandling, råd og øvelser når det er relevant. Ved behov samarbeider kiropraktoren med fysioterapeut, naprapat eller annen relevant behandler ved klinikken. Behandling bør tilpasses funn, smertegrad, funksjonsnivå og mål. Hos Limbra kombinerer våre terapeuter ofte rådgivning, øvelser og manuelle tiltak for å redusere smerte, øke kapasitet og gjøre deg tryggere i aktivitet.
En fysioterapeut hos Limbra kan hjelpe deg med å forstå belastning, funksjon og aktivitetsnivå ved smerter i kne. Oppfølgingen kan bestå av tilpassede øvelser, gradvis opptrening, råd om arbeid, trening og hverdagsaktivitet, og justering av planen etter hvordan kroppen responderer. Når det passer, kan planen kombineres med manuell behandling, muskelbehandling eller treningsveiledning hos Limbra.
En naprapat hos Limbra kan vurdere muskler, ledd, sener og bevegelsesmønstre som kan bidra til smerter i kne. Behandlingen kan kombinere manuelle teknikker, muskelbehandling, mobilisering, øvelser og råd om belastningsstyring, med mål om bedre funksjon og tryggere bevegelse. Dersom plagene passer bedre for fysioterapeut, kiropraktor eller annen kompetanse, hjelper vi deg videre.
Tilbudet av profesjoner varierer mellom klinikker. Se priser per klinikk
Milde knesmerter etter uvant aktivitet kan ofte roe seg med justert belastning, søvn, lett bevegelse og gradvis opptrening. Du bør likevel få kneet vurdert hvis plagene varer, forverres eller begrenser hverdagen.
Knesmerter kan skyldes akutt skade, overbelastning, senetilstander, meniskplager, leddbåndsskade, patellofemorale smerter, artrose eller påvirkning fra hofte, fot eller rygg. En vurdering ser på hvordan smerten startet, hvor den sitter og hva som provoserer den.
Du bør få kneet vurdert hvis smerten vedvarer, forverres, gir hevelse, låsning, sviktfølelse eller hindrer vanlige aktiviteter. Etter en tydelig skade med kraftig smerte, stor hevelse eller manglende belastningsevne bør du kontakte helsepersonell raskt.
Klikking eller knasing uten smerte er ofte ikke farlig. Hvis lydene kommer sammen med smerte, hevelse, låsning eller redusert funksjon, kan det være tegn på at kneet bør undersøkes nærmere.
Irritasjon i kneet kan gi smerte, stivhet, varme, ømhet og noen ganger hevelse eller væskefølelse. Rødhet, feber eller tydelig allmennpåvirkning bør vurderes raskt av lege fordi infeksjon eller annen medisinsk årsak må utelukkes.
Artrose kan gi gradvis økende smerte ved belastning, stivhet etter hvile, redusert bevegelighet, knasing og perioder med forverring etter aktivitet. Mange har nytte av tilpasset styrketrening, aktivitetsjustering og veiledning.
Kildene våre er valgt med omhu og basert på anerkjent forskning og pålitelige helsekilder.
